fredag 2. april 2010

Påskekryss

Jeg har sagt ja til å legge ut KAs påskenøtter, så her kommer de. (Jeg tar ikke ansvar for hva han har skrevet, og jeg er heller ikke ansvarlig for premieutdelingen. I den følgende teksten vil "jeg" ikke henvise til meg, men ham.).

1. Kan jeg fortsatt se minst en snøhaug fra mitt hus?
2. Hadde min lokale skole a) en gris b) høns c) et annet svaralternativ?
3. Hvordan sluttet svaret i 2 sitt/sine liv på skolen? a) spist av elevene b) spist av rev c) hentet av dyrevernet d) hentet av barnevernet
4. Flagget min lokale skole i dag på a)1/3 b)1/2, c)2/3 eller d)3/3 stang?
5. Har det snødd i min hjemby i dag?
6. Har det regnet i min hjemby i dag?
7. Har det vært sol i min hjemby i dag?
8. Hvor mange påskeegg har jeg?
9. Har jeg gjentatt "You are fine"-fadesen? I så fall: var vedkommende a) mann eller b) kvinne?
10. Er jeg i strid med Skyss? I så fall: om hva?
11. Hvor kommer denne verselinjen fra: I'm still alive but I'm barely breathing, Just prayed to a god that I don't believe in?
12. Hvor fant jeg mobilen jeg mistet i høst? a) I 5. dimensjon b) I 11. dimensjon c) Fra intet som følge av atomkollisjonen i CERN. d) Int sa
13. Hvilket av disse spørsmålene er Judas, og hvilket er Jesus?

Bonusspørsmålet Pontus: Har Dure hjulpet meg med disse spørsmålene?
Dobbelbonus spørsmål Trubadurix: Hva het Sir Matt Busbys assistent, som også ledet laget en periode i 1958?

Premie til den med kun rette svar. Påskjønnelse til den med flest rette svar.

God påske!

onsdag 23. desember 2009

En julefortelling

På denne tiden av året inviterer min gode venn KA meg og Dure på julemiddag. Vi besøker en hyggelig og liten lokal restaurant som spesialiserer seg på julemat. Der pleier vi å spise en juletallerken med pinnekjøtt, ribbe, medisterkake og julepølse. Det er godt, men porsjonene er ikke så altfor store. Dure pleier å si at han blir 80% mett, noe han synes er OK, men han kunne gjerne tenkt seg litt mer.

Da vi ble servert sist gang var noe annerledes. Jeg klarte ikke sette fingeren på det med en gang, men etter en liten stund roper Dure forskrekket: DET ER KUN PINNEKJØTT OG RIBBE HER!
Jeg stirret sjokkert ned på tallerkenen og konstaterte at han hadde rett. Der lå det ribbe, pinnekjøtt og særdeles mye tilbehør bestående av potet og et fargerikt utvalg kål. Ingen medisterkake og ingen julepølse. Skandale. En juletallerken skal være en sittende buffet av alle julens retter. Kombinert med en fiskeforrett utgjør den en kompletterende og smaksutfyllende kombinasjon ispedd en palett av tradisjoner.

Dette fikk selvfølgelig Dure til å tenne på alle pluggene. Kmick er kjent som et land med et stort utvalg julemat, og Dure var ikke fornøyd med å bli avspist med to typer hovedrett. Engasjert begynte han å fortelle om den gangen medisterkaken ved en feil ble utelatt fra en viktig produksjon. Det hele kulminerte med at rasende medisterkyr gikk til streik og gjorde opprør i gatene. Siden dette er alle som serverer julemat i Kmick lovpålagte å tilby et svært bredt spektrum av retter.

Noe som ikke hjalp oss. Etter å ha fortalt oss historien kalte han bort hovmesteren, men det gjorde oss bare enda mer sjokkerte. Den svære øst-europeiske bamsen var byttet ut med en tynn nordmann. Holder man ikke på tradisjonene i dette landet? Dure langet ut om medisterkyrne enda en gang, og sa dessuten til hovmesteren at han måtte legge på seg litt, men merkelig nok var det ingenting hovmesteren kunne gjøre for å løse problemet med de manglende medisterkakene, julepølsene og kiloene.

Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe. De hadde lesset på så mye av tilbehøret at Dure etterpå rapporterte at han var over 90% mett. Akkurat passe med andre ord.

God jul!

onsdag 29. juli 2009

Tour-evaluering

Vi traff ikke så altfor dårlig, med 3 treff. Contador som vinner var opplagt, men Vande Velde og Kreuziger på 8. og 9. vitner om vår ekspertise.
Det er også verdt å merke seg at de vi ikke traff på stort sett var totalfiaskoer. Menchov, Evans, Kirchen, Monfort, Rogers, Moncoutie og til dels Sastre. Dessuten brøt Gesink og Leipheimer, mens Rogers ble skadet og fullførte. Når det gjelder utfordererne brøt både Arroyo, Efimkin og Sio.
Tar vi vekk totalfiaskoene ble listen slik
Contador
Sastre
A. Schleck
F Schlek
Vande Velde
Kreuziger
Armstrong
Nibali
Astarloza
Gerdemann
Klöden
Dvs vi hadde 10 av topp 20 rytterne plassert. Regner vi inn Gesink, Leipheimer og Rogers, hadde vi 13 av 20 (Eller 10 av 17). Ikke så verst det.

lørdag 4. juli 2009

Topp 10 i Tour de France

Jeg, delvis påvirket av den durabelige Dure, har satt sammen et forslag til hvorden topp 23 i Touren vil ende.

  1. Alberto Contador. Verdens beste etapperytter de siste årene, lærte forhåpentlig mye av sprekken i Partis-Nice i år og er enda sterkere.
  2. Denis Menchov. Vant Giroen uten ha lagt inn en formtopp. De eneste usikkerhetsmomentene er om han brukte for mye krefter i Giroen, men han har god erfaring med å bruke GT som oppvarming til andre GT, og det at han har for vane å havne på feil side av splitt i feltet på flate etapper.
  3. Carlos Sastre. Så lenge ut som en død okse i år, men imponerte stort i siste delen av Giroen. Nå er han i enda bedre form. Har lært seg å angripe.
  4. Cadel Evans. Det er lite tempo i år, og det er heller ikke sikkert han vil klare å slå Alberto og Denis på tempo. I fjellene er han ikke sterk nok.
  5. Andy Schleck. Utrolig klatrer. Elendig på tempo. Er enda for ung.
  6. Kim Kirchen. God på tempo, god oppover, solide hjelpere i Rogers og Monfort. Forutsatt at han ikke sløser bort krefter som spurtopptrekker, slik han gjorde i fjor.
  7. Fränk Schleck. Må hjelpe Andy, ellers kunne han slått Kirchen.
  8. Christian Vande Velde. Sikker topp 10 mann. Hadde vært aktuell til høyere plassering om det ikke hadde vært for skaden i Giroen.
  9. Roman Kreuziger. Har vært svært god i korte etapperitt siden i fjor. Vi tror han tar steget opp i år.
  10. Lance Armstrong. Eneste grunnen til at han ender høyere enn Levi er at Levi må jobbe for laget, mens Lance er for stor for laget. Hadde havnet lengre nede uten all oppbackingen laget vil gi ham.
  11. Maxime Monfort
  12. Michael Rogers
  13. Levi Leipheimer. Må sykle for laget.
  14. Vincenzo Nibali
  15. Mikel Astarloza
  16. Vladimir Karpets
  17. Linus Gerdeman. Endelig tilbake i Touren.
  18. Davide Moncoutie. Lange dager i brudd gir god plassering.
  19. Robert Gesink. Fremtidig topp 10 mann, men langt igjen.
  20. Andreas Klöden. Den første av de 4 store som må ofre seg for laget.

Utfordrere: David Arroyo, Marzio Bruseghin, Christophe Moreau, Oscar Pereiro Sio, Vladimir Efimkin.

Davide Moncoutie tar klatretrøyen og Mark Cavendish poengtrøyen. Beste lag blir Astana foran Columbia.

søndag 28. juni 2009

Tomt

For noen dager siden døde han jeg tidligere ville kalt den nest største (etter Sir Paul) nålevende musikkartisten: Michael Jackson. Det har skapt en medieoppmerksomhet jeg ikke kan huske maken til siden Prinsesse Diana døde for snart 12 år siden. Jeg er sikker på at det knapt var en eneste nettavis som ikke hadde dette som toppsak, og nyhetskanalene BBC World, CNN, Sky News og TV2 Nyhetskanalen hadde bortgangen som gjennomgangstema.
Men hva gjorde musikkanalene?

MTV startet et Jackson-maraton bare timer etter at han var erklært død, og sendte Michael Jackson relatert materiale i 12,5 timer, kun avbrutt av ett av de på forhånd bestemte programmene i 1 time. De fulgte opp med flere timer på fredag og lørdag, og vil også sende 1 time i dag.
VH1 Europa sendte flere timer på fredag og droppet Queen weekend til fordel for MJ weekend. Det ser dessuten ut som om de fyller hver ledige programspot med hans musikk.

Men hva gjorde man i Norge?
MTV Norge sendte ikke et eneste MJ program på lørdag, og vil heller ikke gjøre det i dag. (Gitt at sendeplanen deres på nettet er oppdatert). Jeg tror heller ikke de sendte noe på fredag, jeg så i alle fall ingenting. Det er godt mulig de har spilt enkeltsanger i tomrom i planen, men det er ikke allverdens å skryte av. Hva sendte de da? Rundt 15 strake episoder av Run's House, en serie om den gamle rapperen Run DMC. Både lørdag og søndag. Er ikke dette hårreisende? De vurderer 15 slike episoder som bedre enn 14 episoder og 20 min til MJ.
Og The Voice - de gjorde ikke noe de heller.

Greit nok at MTV ikke lenger fortjener å ha en M i navnet sitt, de har i flere år vært en underholdnings- og ikke musikkanal, og man kan derfor kanskje ikke forvente så mye av dem, men deres amerikanske søster klarte å levere varene.
The Voice markerer tydlig at de er en kanal for de som er født på 90-tallet og kun hører på myk hip hop og rnb.
Begge kanalene bør skamme seg, maken til respektløshet skal man lete lenge etter. Det er ikke akkurat Idol Kjartan som er død, så man burde endret sendeskjemaet både fredag, lørdag og søndag.

Selv er jeg gammel nok til å ha fulgt musikken hans "live" siden slutten av Dangerous, dessverre omtrent da nedturen begynte. Albumrekken Off the Wall til Dangerous er det ingen artister etter 1979 som kan konkurrere med, og om man velger å ikke hylle en slik artist, fortjener man ikke å kalle seg musikkanal.


Lykke til MJ, vil vil aldri glemme deg.

søndag 19. april 2009

Sumsum

Et lite biprosjekt av meg mon tro?

Her, kanskje?

mandag 16. februar 2009

Debatteknikk

Kan man i en muntlig diskusjon om hijab referere til

"Han derre pakistanske AP-politikeren"?

Og blir saken annerleds om man tilfeldigvis klør seg i hodet samtidig?

tirsdag 13. januar 2009

Påstand om kristne

Ja, nå lurer du sikkert på hva jeg vil hevde. Kanskje at kristne er konservative homohatende israelelskere som tror på noe som meget mulig ikke finnes?

I så fall tar du feil. Dessverre. Det kunne blitt en artig debatt.

Jeg har nå blitt såpåss gammel, til tross for at jeg har vært 20 år noen år, at noen jeg kjenner/kjente og som er på min alder har giftet seg. Noen har til og med vært gift noen år allerede. Og hva har disse felles? Riktig, de er kristne. I det legger jeg at de går jevnlig i kirken og aktivt uttrykker at de er kristne.

Om det skyldes at kristne mer aktivt leter etter en livspartner i ung alder, at de er mer naive/mer fornuftige (de innser at de aldri vil finne "den rette", så da kan en like godt få det unnagjort), at de har fått et kall fra Gud om å starte å formere seg så tidlig og så mye som mulig for å møte Guds ekspansjonsplaner, eller om det skyldes forbud mot sex før ekteskapet som gjør at de bokstavlig talt hopper på (fra begge sider) den første som sier seg villig til å tilbringe livet sammen med dem til "døden" (les skilsmissen) skiller dem ad. Vet folk hva de egentlig ser etter i en partner i så ung alder, og har man utviklet seg nok som person til at man vet det vil holde?

Hva med samboerskap? Dette hopper de kristne elegant bukk over slik at de kan gjøre andre ting med bukken i steden for. Det er vel kanskje synd bare det å leve sammen uten å være gift.

Til tross for at jeg ikke har et enormt datasett er jeg sikker på at denne uttalelsen er rett - aktive kristne gifter seg mye tidligere og tar på seg mye større forpliktelser ift sin partner i ung alder enn jevnaldrende ikke-aktive-kristne/ikke-kristen. Noen som vet hvorfor de føler denne trangen?

torsdag 30. oktober 2008

Mit Pauken und Trompeten

Litt musikk kanskje. Ble "overrasket" over at noen jeg kjenner liker Coldaplay - trodde det ikke var klassisk nok for dem. Må si det ødela noe av image til han ene av dem. Kanskje alle liker det jeg liker? Nei, det hørtes ut som noe Dure kunne sagt.

Om ikke hun hadde kastet ned Madonna tidligere, så har hun i alle fall gjort det nå. Men kanskje ikke så greit for meg å synge dette refrenget? Har sunget om puppene mine før, så jeg tåler det vel.


De er tilbake og de er gode. Men dette er ikke den beste låten.


Enda flere er tilbake. Fengende. Topper de 90tallet? Vi får se...


Er det en mann eller kvinne som synger denne?


Så til sist - endelig noe bra?

lørdag 30. august 2008

Ta gjerne mannen når du spiller løkkefotball så lenge mannen og ballen er den samme

Jeg har fulgt debatten som oppstod etter BTs oppslag om Mons Ivar Mjelde på torsdag, og for meg virker svært mange av argumentene mot BT svært lite gjennomtenkte. La meg begynne med noe både Brann og andre har trukket frem, nemlig at utspillet kom på helt feil tidspunkt. Brann hadde tross alt spilt en god kamp mot Marseille, så det var jo ingen grunn til at Mjelde skulle gå av. Jeg siterer Mjelde fra fredagens BT: ”Vi leverte ut fra forutsetningene en fantastiskprestasjon mot Marseille”, og ”De som er tett på Brann vet at jeg kan gå med hevet hode etter denne kampen.” Ja, det har jo Mjelde rett i, men det eneste som vises med slike utspill er enkeltes manglende evne til å se helheten. Det blir feil å bruke en godt prestasjon (men ikke resultat) for å dekke over en elendig sesong.
BT ville jo ikke at Mjelde skulle gå av utelukkende pga Marseille-kampen. Så langt i år ligger Brann på 9. plass i serien kun 5 poeng foran 12. plassen, som normalt tilsvarer kvalikplassen. I cupen ble det tap i 4. runde mot Molde med hele 8 – 0. Kall meg kravstor, men jeg synes dette er en total fiasko. Man må ha høyere forventninger enn dette. For ethvert fotballag er det ligaen som er det desidert viktigste, men gode resultater internasjonalt kan veie opp for dårlige prestasjoner i serien. Brann hadde denne muligheten gjennom Champions League. En plass i gruppespillet i verdens beste klubbturnering, ville vært så stort både sportslig og økonomisk at det ville veid opp for de dårlige resultatene i hjemlig serie og cup. Dessverre ble det tap mot Marseille og dermed forsvant denne muligheten. En eventuell plass i UEFA-cupens gruppespill vil riktignok være bra, men det hjelper ikke med et lite plaster på en stor flenge over brystet. Slik jeg tolker Tore Strand, er det nettopp dette han mener. Sesongen ellers er en fiasko, og når Brann ikke klarte å kvalifisere seg til Mesterligaen er det ingenting igjen som kan redde sesongen. Tidspunktet for å be Mjelde gå av burde således passe utmerket.

Et annet moment som trekkes frem er at det var dårlig gjort å gå til angrep på Mjelde personlig. Hva menes med dette da? På lørdag kom leserombudet med kritikk av BT og mente det var et personangreputen å konkret peke på hva som er galt. Jeg leste Strands kommentar om igjen og kunne ikke se at han går til et personangrep mot Mjelde. Strand kritiserer treneren Mjelde som ikke har levert resultater i år, om han bruker førstesiden hele førstesiden eller ikke er da irrelevant. Det er rett som mange sier at Mjelde ene og alene ikke er ansvarlig for Branns resultater: Opdal har gjentatte ganger tabbet seg ut, Solli, Bakke og Fakiri spiller langt under det nivået man forventer, det ser ikke ut som om Demba vet at fotball handler om å score mål, osv. Når nærmest alle spillerne svikter i samme sesong så er det kollektivet som er problemet, og hvem er ansvarlig for kollektivet? Jo trener Mons Ivar Mjelde. Når det går dårlig over tid, dvs fra Everton kampene i vinter til pr dags dato, antyder det at det må endringer til. La meg referere til noe Ålesunds trener Sören Åkeby sa til TV2 sporten på fredag: ”Det er mye lettere å sparke en trener (ham selv) enn å sparke 25 spillere.” Den letteste og beste måten å gjennomføre endringer på er gjennom apparatet og opplegget rundt laget.
Brann prøvde å gjøre en slik endring ved å forfremme Aabrekk til ny assistenttrener. Dette kan sikkert være et grep som gir resultater, men avslørte også at Mjelde ikke lenger er 100% innstilt på å være trener i Brann. Å si at han ikke kan si opp fordi han har en familie å brødfø høres ikke akkurat tillitvekkende ut selv om det er blitt prøvd tonet ned i etterkant. Dette bringer meg også inn på noe annet som er trukket frem i debatten: Mjeldes familiesituasjon. Flere av innleggene fra debattanter har gått på at man må ta hensyn til Mjeldes barn og ikke komme med slike ”personangrep”, men man må da ha lov til å komme med saklig kritikk (Branns resultater og Mjelde som trener) av personer med unger? Det kan jo ikke være slik at bare man har unger så må pressen holde kjeft. Det er også interessant at en del trekker frem egenskaper ved Strand, som hans mange ”sleivspark” som Brann-spiller, som ikke går på hans evner og meninger som kommentator. Det er liten tvil om at dette er dobbelmoral – Strand får ikke komme med ”personangrep”, men andre får komme med usaklig kritikk av ham.

Jeg ser også at mange mener Strand ikke har rett/ ikke er i posisjon til å komme med slike utspill fordi han ikke er på Branns treninger. Hva er det de gjør på terningene som er så ”bra” at de ikke klarer å vinne kamper i serien? Det spiller ingen rolle om man har verdens beste treninger så lenge man ikke vinner en eneste kamp, så jeg skjønner ikke helt hvorfor Strand skal forandre standpunkt gjennom å se på treningene.

Til sist må jeg si at jeg er redd Mjelde får så stor støtte fordi han er en ”likandes” kar og en ”hedersmann”. I fotballens verden er det resultatene som teller, og det er ting som tyder på at Mjelde ikke lenger klarer å levere. Mjelde sier at Brann ikke kan gå tilbake til å skifte trenere hver gang det går dårlig i korte perioder, noe de fleste støtter, men han har vært Branns hovedtrener i snart 6 år, og det kan kanskje være på tide å prøve noe nytt. Husk at kontinuitet i seg selv ikke gire gode fotballprestasjoner.

Jeg må også få sende en takk til Thorstein Helstad, som med sine mål fortsatt er toppscorer i Tippeligaen, og som har sørget for at Brann har en betryggende luke til nedrykksstriden.

torsdag 3. juli 2008

Ukas Nøtt

Jeg skulle rydde og kaste en del gamle kladdebøker fra ungdomsskolen, da jeg kom over ""Ukas Nøtt nr 2" fra 9.klasse. Dette løser jeg på 30sek tenkte jeg, men det stemte ikke. Oppgaven var som følger

Helge drar for å stå slalom en dag i vinterferien. Han synes heisen går altfor sakte, bare 5km/t. Han ønsker å kjøre så fort ned igjen at gjennomsnittsfarten på opptur og nedtur blir 10km/t. Hvor fort må Helge kjøre ned?

Ja, løser du denne?

Det første jeg tenkte var at jeg ikke måtte gjøre den tabben å tenke 5+15 delt på 2 = 10. Så jeg dro frem en formel. v=s/t. Da er t=s/v. La oss si det er 1km hver vei. Da vil han totalt bruke 2/10=0,2t. Jeg kjenner farten han brukte opp, så da kan jeg finne hvor lang tid han brukte opp, og dermed tid og fart ned. Men så kom problemet. Tiden ned ble t=s/v=1/5=0,2t Han bruker altså opp all tiden oppover, har har ingenting igjen til å komme seg ned. Skjønte ingenting og prøvde en lignende tilnærming
v=s/t=2/(0,2t+X) der X er tiden ned. Dette Gav og 0. Fremgangsmåten virker helt logisk, gjør den ikke?

Etter 10 min måtte jeg krype til korset, og fant en formel på nettet for gjennomsnittsfarten når man går halve distansen i en hastighet, og resten i en annen. Fortvilet så jeg 5 sek senere at også denne ikke gav mening, det var 0 på ene siden av likhetstegnet. Da jeg så litt nærmere, la jeg merke til at den faktisk gav et svar som ikke var 0, men noe ganske annet. Jeg stoppet opp med
1/x = 0. Det må jo bety at x går mot uendelig. Da jeg så nærmere på selve formelen, så jeg det samme. Er farten 5km første halvdel, må farten gå mot uendelig for at gjennomsnittsfarten skal bli 10.
Dette forklarte jo også hvorfor jeg fikk tid lik 0. Går farten mot uendelig, går tiden mot 0. Et overrsakende resultat? Det er altså umulig å doble gjennomsnittsfarten hvis man også kun dobler distansen. Overraskende? Når jeg ser på formelen v=s/t ser jeg det jo også. Dobler man s, må t holdes konstant for at v skal dobles.
Forventes det at 9. klassinger skal komme frem til slikt? Spesielt når det kommer fra en mattetime, uten en direkte tilknytning til v=s/t formelen. Uansett er det vel slikt alle 9.klassinger burde kunne, Norge er jo ikke akkurat den smarteste i klassen.

mandag 23. juni 2008

Offsideregel i offside

Men hva er så denne regelen alle de såkalte og/eller selverklærte ekspertene snakker om? Jo, slik jeg har forstått den, går den ut på at alle spillerne kan forlate og komme inn igjen på banen uten dommerens tillatelse når de selv skulle ønske det, så lenge ballen er i spill gjennom hele perioden fra spilleren forlater banen til han kommer utpå igjen. Dette betyr at hvis en spiller, som Christian Panucci, blir skadet og ender opp utenfor banen, så vil han teoretisk sett være delaktig i spillet helt frem til neste gang ballen er død. Her finnes det et unntak som sier at dersom skaden antas å være alvorlig, skal dommeren straks stoppe spillet og eventuelt tilkalle medisinsk personell. Dommeren anså helt korrekt Panuccis skade for å ikke være alvorlig, og lot derfor spillet fortsette. Som et resultat av dette var ikke Italias offsidelinje ved de bakerste italienske forsvarerne ved femmeteren, den var ca 4 meter lenger bak ved keeper Buffon (nest bakerste italienske spiller). I og med at van Nistelrooy var inne i femmeteren da ballen ble spilt, var han altså noen meter onside, og dommeren gjorde teoretisk rett. Men er det som er teoretisk riktig alltid det riktige? Gjennom den lille erfaringen med rettslære jeg har, er det en ting jeg har lært: hensynet bak en lovbestemmelse er alfa og omega. Grunnen er naturlig nok at man ikke lager en masse regler bare for å ha en masse regler, en lager regler fordi det er ting man vil hindre eller oppmuntre til; man vil altså oppnå noe ved å lage regelen. Uten at jeg har noen kjennskap til hva hensynet her er, kan man lett tenke seg til hva det må være. Det hender både titt og ofte at spillere havner utenfor banen, for eksempel kan man bli dyttet ut av banen i en løpsduell eller man kan havne utenfor banen etter en sklitakling. I slike tilfeller ville det vært unødig tungvindt og en belastning for spillet om spillerne automatisk ble regnet for å ikke være med i spillet og trengte dommerens tillatelse for å kunne komme inn på banen igjen. Hensynet bak regelen virker dermed å være fornuftig – regelen har en praktisk funksjon som generelt er en fordel for spillet. Problemet i denne situasjonen er at Panucci fikk en av den type smeller man ser i hver eneste fotballkamp. Han ble ikke alvorlig skadet, men han får seg en skikkelig trøkk og det er naturlig at han da blir liggende et lite øyeblikk, akkurat lenge nok til at Nederland kunne score. Er det slike situasjoner regelen er laget for? Nei. Regelen er laget for å gjøre det lettere å oppholde seg utenfor banen i et kort tidsrom, ikke for å straffe skadde spillere. Nå kan man jo si at det må være noe som forhindrer at spillere med vilje kan gå ut av banen for å ikke oppheve en offside, men det er det også. Imidlertid er dette en helt annen regel, som sier at dersom en spiller med vilje forlater banen med den hensikt å ikke oppheve en offside, skal spilleren likevel regnes med i spillet, og han skal dessuten ha gult kort. Den regelen dommeren benyttet her, har altså ikke noe å gjøre med situasjoner der man med vilje forlater banen.

Men for å komme tilbake til poenget. Er det rimelig å regne en spiller som ligger skadet bak mål for å være med i spillet? Angrepsspillere som er i offside, men som ikke er med i spillet fører jo ikke til offsideavblåsninger, så hvorfor skal en forsvarsspiller som ligger bak målet telles med når man finner offsidelinjen? Dette må jo bety at en spiller som ligger bak mål er mer delaktig enn en angrepsspiller som er ute på banen bare noen meter fra en offesidesituasjon. Forstå det den som kan, men jeg kan ikke på noen måte se at Panuccis hendelse samsvarer med hensynet bak regelen, nemlig å lette forlating og entring av banen. Det må være mulig å bruke en viss form for skjønn, spesielt i fotballdømming, som generelt er svært skjønnsbasert. I 100m sprint har man maskiner som registrer tyvstart og automatisk tidstagning, dette er objektivt. I fotball kan samme dommer gi gult kort på en forseelse og i neste kamp kun gi frispark, avhengig av hvor han har lagt den berømte listen, et frispark er ikke nødvendigvis et frispark men fordel, osv. Et annet eksempel er at det er en allmenn oppfattelse at dersom man har ett gult kort i en kamp, skal det mer til for å få kort nummer to, enn for en som ikke har gult fra før, fordi ett rødt kort oppfattes som en særdeles streng straff. Jeg kan aldri tenke meg at dette står i regelboken, men det er sånn den praktiseres: etter skjønn. Pannucci havnet bak målet ikke av egen fri vilje, men av tilfeldigheter, og han ble skadet og derfor liggende der en liten stund. Hvordan dommerteamet og alle Norges svært så kunnskapsrike og totaltallvitende fotballeksperter og –journalister, har klart å stikke dette under en stol er en større gåte for meg enn hva som kom først av hønen og egget.
De eneste jeg så som stilte spørsmål ved regelen var to gjester hos svensk TV4. Et moment de trakk frem var at de italienske spillerne gjorde som de har gjort gjennom hele sin fotballkarriere helt fra småguttedagene. De forholdt seg til spillerne som var på banen og satt linjen etter det. Den italienske forsvareren gjorde som han har gjort tusenvis av ganger tidligere, han rykket ut for å sette van Niestelrooy i offside. De er på banen for å spille, ikke for å konstant følge med på hvem som er på og utenfor banen.
Dersom man skal praktisere denne regelen, hvorfor gjelder den da ikke også for de nevnte angrepsspillere? Dersom en angrepsspiller havnet utenfor banen med skade burde jo han og blitt regnet med i spillet, og det skulle vært offside hver eneste gang ballen ble spilt forbi offsidelinjen. Slik er det heldigvis ikke, og argumentet er at han ikke er med i spillet. Jeg kan ikke se en eneste god grunn, og heller ikke en gang en grunn dårligere enn Øvrebøs avgjørelse på Tonis scoring i Italias neste kamp, til at dette ikke også skal gjelde for forsvarsspillere. Forsvarere som ikke er med i spillet bør ikke telle når man skal beregne hvor offsidelinjen går. Med ”ikke med i spillet” tenker jeg her på spillere som har havnet utenfor banen uten den hensikt å ikke oppheve en offside. Dette inkluderer både skadde spillere, spillere som har havnet utenfor som følge av en sklitakling o.l., spillere som bytter sko osv.
En del vil sikkert bruke som et argument mot å innføre en slik regel at man da også må la være å regne med skadde spillere som ligger på banen i offsidelinjen. Slik jeg ser det er dette to ulike situasjoner. Det er tross alt selve banen som er det området kampen foregår på, og om man ligger på den er man fortsatt til en viss grad med i spillet. Slike situasjoner fanges imidlertid opp av fair play regelen, som selv om den praktiseres svært ulikt av forskjellige lag, bør være velegnet til å plukke opp slike situasjoner. Se for eksempel på Paolo Di Canio http://www.youtube.com/watch?v=9NQ1GFGSYKY eller Ajax http://www.youtube.com/watch?v=ALn7zNL_6nY .

Endre den regelen nå. En regel som virker urimelig er som oftest det.

søndag 15. juni 2008

Sembe smart av Semb!

Lenge siden sist nå. Jeg har tydeligvis vært svært opptatt, men nå har jeg skrevet ett innlegg som ble altfor langt (et velkjent problem), og jeg har derfor delt det opp litt.

Det hender fra tid til annen at offsideavgjørelser blir heftig diskuterte – angriperen var klart offside, men dommeren så lot det passere, eller spilleren var opplagt på rett side og dommeren blåste likevel. Tidlig i uken oppstod det en slik klassisk situasjon i EM-kampen mellom Nederland og Italia. van Nistelrooy stod klart mellom de bakerste italienske forsvarerne og keeper Buffon da han satte inn Nederlands første mål. For de fleste var offsiden soleklar, men dommeren godkjente målet. 5-10 minutter senere kommer TV2-kommentator Nils Johan Semb plutselig på at det lå en italiensk spiller bak målet, og utbryter at dommeren dermed gjorde rett. Hva Semb holdt på med kan man spekulere mye i, men når til og med svaksynte meg uten briller fikk med meg at det lå en spiller bak målet da situasjonen oppstod, kan man lure på hvorfor Semb drar frem dette så lenge senere. Jeg antar noen hvisket det ham i øret, slik at han kunne briljere med det i direktesending og senere fortelle hva han kunne til, i følge ham selv, alle de andre kommentatorene i pausen. Det får meg til å tenke på en liten unge som har lært noe av foreldrene og løper rundt for å vise hvor flink han er. ”Se på meg! Seg på meg, SÅ flink er jeg!!!!!!!!!!!!!”

Senere på kvelden bruker TV2 mye tid på å skryte av dommeren og understreke hvor fantastisk flinke de selv er som kunne denne regelen, og snart følger resten av norsk presse etter. Alle som en konstaterer at avgjørelsen til dommeren om ikke å dømme offside var rett, korrekt, meget god, modig osv. Dette høres i og for seg greit ut, avgjørelsen er jo teoretisk 100% ”korrekt”, men jeg synes det er skremmende at ingen setter spørsmål ved om det som er teoretisk rett, også er det rette i praksis. Så vidt jeg har kunnet se og høre, har verken TV2, VG, Dagbladet eller BT stilt seg dette spørsmålet, noe som er svært overraskende, tatt i betraktning av at dette nok er en regel knapt noen kjente til på forhånd, og som i seg selv er helt horribel. De italienske spillerne protesterte voldsomt, og kunne dermed ikke ha kjent til regelen; dersom de hadde kjent den, ville de jo skjønt at det ikke var noe de kunne protestere på. Ingen av de fotballsupporterne jeg har snakket med hadde hørt om regelen, og når jeg så ser på TV dagen etter at Tippeligadommmer Brage Sandmoen måtte gå i regelboken for å sjekke om den svenske dommeren hadde rett, kan man definitivt konstatere at denne regelen var totalt ukjent for praktisk talt alle. Da blir det naturlig å spørre seg om man i det hele tatt bør håndheve regelen. Kan man gi billister bøter for å ha kjørt for fort på norske veier dersom ingen billister (les: spillere), og kun et fåtall av politimennene (dommerne) har hørt om regelen? Sett at ingen ser noe galt i å kjøre fort og ingen, bortsett fra de nevnte få, vet hva som er grensen, er det da rimelig at man blir kastet i fengsel og fratatt bilen og sertifikatet? Nå ser jeg selvfølgelig at det å kjøre fort kan få svært alvorlige konsekvenser for live og helse, noe slike offsideavgjørelser i alle fall ikke direkte kan føre til, men jeg håper dere ser poenget.

Hvorfor ser ingen norske medier dette? Alle kan da ikke være like dumme som en Busk av typen G. W.?

torsdag 31. januar 2008

Se hva som skjer, det du snakker om i morgen!

Tenkte jeg skulle komme med noen korte, og til dels sære, TV-anbefalinger for alle som ikke bruker hele dagen på å gå langrenn i nysnøen.

Peep Show, en britisk komiserie.
En serie der hovedpersonen ikke vet hva han skal gjøre når han nærmer seg en kvinne. Et av hans sjekketriks er å på en sensuell måte fortelle om om kampene ved Stalingrad, og når han endelig har klart å be ut hans store kjærlighet, tar han henne med i en begravelse. Et slikt naturtalent innen sjekkekunsten skal du lete lenge etter. Dessuten lager seriens andre hovedperson (sammen med Super Hans) musikk du aldri har hørt maken til. Det eneste negative er kameraføringen, som spesielt i de første episodene blir for vinglete, men samtidig er dette noe av det som gir serien egenart. Går på NRK3 tirsdag i 23-tiden.

The IT Crowd - britisk sitcom. Handler om It-avdelingen i Reynholm Industries. Noe varierende kvalitet, men er på sitt beste fantastisk. Når noen kontakter IT-avdelingen blir de alltid møtt med svaret "Have you tried turning it off and on again?" TV2 sebra onsdag i 8-tiden.

Green Wing- enda en britisk komedie - handler om personalet på et sykehus. Har ikke fått sett så mye på denne enda, men sykere mennesker skal man lete lenge etter. Og da snakker jeg ikke om pasientene.

Til sist må jeg nok en gang nevne Heroes, som ikke trenger nærmere beskrivelse.

torsdag 27. desember 2007

Selg en tomt - end opp i helvete

I begynnelsen av desember hadde BT flere oppslag om Vossestrand Indremisjon. Bakgrunnen for dette, var at Indremisjonen hadde fått en eiendom i 1932, på den betingelsen at tomten skulle brukes til bedehus. Dersom bedehuset ble lagt ned, skulle tomten føres tilbake til den opprinnelige eieren, eller dennes etterkommere. I 2004 bestemte Indremisjonen seg for å selge tomten uten å ta kontakt med Paul Kyte, etterkommeren til den opprinnelige eieren. Da Kyte oppdaget dette, kontaktet han Indremisjonen, og kom med tilbud om å betale for selve huset, slik at tomten kunne overføres til ham. Misjonen forlangte 600 000, noe som helt klart var altfor mye for et gamelt falleferdig hus i Myrkdalen. Kyte foreslo så at de skulle selge tomten, mot at han fikk 70% av salgssummen. Svaret han fikk var NEI. Til slutt kom Kyte med et bud på 70 000 for huset, men ble nok en gang møtt med en kald skulder. Deretter besluttet Indremisjonen å selge tomten i det "åpne markedet", noe som endte med en pris på 150 000 etter en "lukket salgsprosess".

Hvorfor skriver så jeg om denne saken? Jo, for å påpeke at kristne er akkurat som alle andre mennesker, og til tider atskillig verre. Kyte hadde et klart bevis på at selve tomten tilhørte ham, men allikevel solgte indremisjonen den. Det de jo burde ha gjort var å takke ja til ett av Kytes tilbud, men i stedenfor selger de tomten uten hans samtykke. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg. Indremisjonen begår altså en av de 7 dødssyndene, og deres ledere får det derfor tøft i det neste liv. Nå kan man jo si at protestantene ikke tror på dødssyndene, men det ble voldsomt oppstyr rundt Kristopher Schaus program, så det er tydelig at også mange protestanter annerkjenner tanken bak disse syndene. Dessuten kan jeg tenke meg at de på et eller annet tidspunkt også handler i strid med de andre 6 (det er ikke vanskelig): hovmod, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Av den grunn vil jeg bare ønske dem, og de fleste andre i Norge, lykke til i helvete.

tirsdag 18. desember 2007

Høyere velstand ≠ Høyere utslipp

Tirsdag 18.12.07 brukte DN og Bjart Holtsmark to sider på å forklare at økt velstand gir større utslipp av klimagasser. Denne saken presenteres nærmest som noe sensasjonelt, men det er noe enhver kan komme frem til, fordi det aller meste vi omgir oss med i hverdagen enten bidrar direkte til utslipp av klimagasser, eller har bidratt gjennom fremstillingsprosessen. Følgelig vil utslippene bli høyere jo flere goder vi forbruker. Grunnen til dette utslippet er at alle produksjonsprosesser er avhengig av å bli tilført energi på en eller annen måte. Alt vi har av elektrisk utstyr trenger kontinuerlig mer strøm for å virke, og denne strømmen produseres hovedsaklig ved hjelp av olje, gass eller kull. Dessuten har alt annet, fra klær til bygninger, forbrukt energi i produksjonen og dermed bidratt til utslipp av klimagasser. Det burde derfor ikke komme som en overraskelse på noen, at høyere velstand, gjennom økt forbruk, isolert sett fører til høyere utslipp. Imidlertid ser ikke jeg noen grunn til å lage en stor sak ut av dette. Holtsmark har rett i at man kan forvente økt velstand og dermed også isolert sett økte klimagassutslipp i U-landene, men det er mulig å få denne velstandsøkningen på flere måter, enten ved å fortsette som I-landene har gjort frem til i dag, eller å sette fokus på det som er viktig. Her kan man hovedsakelig tenke seg to hovedmomenter: hvor mye man forbruker og hvordan man forbruker.

La oss se på mengden av forbruket først, og la oss ta et eksempel fra private husholdninger. Selv om jeg ikke har noen data om dette, vil jeg våge å påstå at de aller fleste i for eksempel Norge vil kunne kutte sitt forbruk med en betydelig andel uten at de merker noe i hverdagen. Dette går på enkle ting som å ikke ha på flere lys enn man trenger, skru ned temperaturen om natten, korttidsprogram på oppvaskmaskinen og å bruke bilen mindre. Det er forskjell på forbruk som øker velstanden og overforbruk. Dersom folk flest klarer å ta dette inn over seg, vil forbruket naturlig nok bli lavere, og hvis denne tankegangen får feste i U-landene vil de kunne få en lavere økning i utslippene enn det vi har hatt frem til nå i I-landene. Bevissthet rundt forbruket av energi vil med andre ord redusere den forventede økningen. Dette forutsetter riktignok at budskapet når frem til folk, noe Gore bidrar til.

Det andre momentet er nok atskillig viktigere. Her kan vi ta et eksempel fra industrien. Blant annet i Kina produseres mye aluminium i gamle og svært forurensende aluminiumsverk, selv om det finnes teknologi som gir mye lavere utslipp. Det er svært viktig at U-landene ikke går gjennom den samme industrielle prosessen som I-landene har vært gjennom, men derimot hopper over noen trinn og går rett på en mer miljøvennlig produksjon. Dermed vil det være mulig med en velstandsutvikling samtidig som utslippet av klimagasser faktisk reduseres. Et annet moment er utvikling av alternative energikilder, noe som uansett er noe vi vil måtte ta i bruk i større og større grad i dette århundret, fordi olje-, gass- og kullreservene krymper hver eneste sekund. Mulige viktige energikilder i fremtiden er solenergi og fusjonskraft, som begge vil gi mye lavere utslipp enn dagens energiproduksjon gjennom ikke-fornybare energikileder.

Det er med andre ord mulig å øke velstanden i U-land uten å øke utslippene, det gjelder bare å gjøre det på riktig måte. Dette vil riktignok være vanskelig, men langt i fra umulig. Til slutt må jeg si at Holtsmark har rett i at folk flest ikke bor i Kina, men hvorfor er det kun I-landene og Kina som skal gjøre noe for å redusere utslippet av klimagasser? Dette er et globalt problem og det er bare rimelig at alle må være med å dra en del av lasset. Om Holtsmark har rett i at målsetningen på 2 grader er urealistisk, skal jeg ikke legge meg opp i, men det er bedre å ha for høye enn for lave mål. Ingen vil se verdens beste høydehoppere hoppe 1 meter – legg listen opp på 2.46m, så får det briste eller bære.

lørdag 15. desember 2007

Økonomi, Realiteter & Hoder

"Selv om mange av verdens klokeste økonomhoder har strevd vettet av seg, har man ennå ikke klart å etablere en allment akseptert teori for hva som styrer valutakursene." (BT Magasinet 8.12.07)

Er ikke dette et fantastisk eksempel på at de økonomiske modellene virkelig gjenspeiler realitetene? Må vel legge til at på lang sikt forklares en god del av renteparitetene, men det mangler allikevel mye. Noe å tenke på for alle som ser Rudolf Rudolf løpe rundt og tegne og forklare. Dessuten er det godt å vite at det fortsatt (og for alltid) vil være mye kloke økonomhoder kan stikke hodene sine i.

fredag 16. november 2007

Belønninger

I disse dager lønner jeg meg selv med storslagne premier som
  • tannpuss etter at jeg har lest 20 sider til om strukturell arbeidsledighet
  • tømme oppvaskmaskinen etter ytterligere 20 sider om Beverigde-kurve
  • Cycling Manager når alle 50 sidene er lest

I dag slo jeg meg helt løs og gav meg selv muligheten til å evaluere SOLen. En belønning av en slik karakter tror jeg aldri jeg har unnet meg selv før. Hva gjør man ikke for å øke motivasjonen?

fredag 2. november 2007

Norsk økonomi presses over kanten

Forrige helg ble det kjent at Trond Mohn tilbød staten 300mil til byggingen av ny Høyskole i Bergen for å få startet byggingen. Svaret han fikk fra dette var at presset i norsk økonomi var så stort at regjeringen måtte takke nei. Er ikke dette skremmende? Dersom det hadde blitt brukt 300 mill mer i norsk økonomi, så hadde presset blitt for stort og vi ville blitt dyttet utover kanten og ramlet ned i den store avgrunnen de fleste var sikre på at Columbus ville havne i for 500 år siden. Tenk deg det - 300 mill er forskjellen mellom himmel og helvete.

En annen mulighet er at man av prinsipp må si nei, ikke fordi disse 300 mill hadde dyttet oss over kanten, men fordi det over det ganske land står tusenvis av milliardærer klare med sjekkheftene for å pøse inn penger i offentlige prosjekter. Hadde man sagt ja til Mohn, måtte man også godtatt de andre og deres 100 billioner. Da ville vi vært fortapte.

Ja, hvilket av disse alternativene høres mest realistisk ut? Ikke godt å si. Det første kanskje? Noe som gjør saken enda mer spesiell er at Djupedal kort tid i forveien hadde gitt klarsignal til å bygge Høyskolen, forutsatt at private investorer ble med. Dessuten bygges det barnehager og veier overalt, hadde det ikke vært fornuftig å prioritert å bygge en høyskole i steden for 20 brakkebarnehager, som uansett må fjernes om 2 år? Nytt bygg til HiB har stått på prioriteringslisten i 17 år, men enda har det ikke skjedd noe. Det er kunnskap og utdanning vi skal leve av i fremtiden, ikke full barnehagedekning, og når en av Norges rikeste ønsker å bruke penger på utdanning, så kan da ikke staten stoppe ham. Spesielt når de ikke har klart å komme opp med full finansiering selv i løpet av en periode på 17 år. Tydeligvis har staten allerede prioritert og alt annet må vente, det viktigste er å unngå for mye press, men hva hvis det mer eller mindre er høykonjunktur i 10 år til? Det er jo umulig å spå når ting snur, så hvor lenge skal man vente. Dessuten kunne jo staten bygget da det var lavkonjunktur, men det har den ikke gjort.
Dersom det er så viktig å begrense pengebruken kommer vi vel til å få se andre eksempler i nærmeste fremtid. Jeg kan tenke meg at Giske kommer til å styre norsk fotball med jernhånd for å hindre inflasjon på spillerpriser og lønninger. Det kan jo bli hyggelig.
Med tanke på hvor lenge man har snakket om 50meters basseng her i byen, (20 år er det vel), så er det ikke overraskende at det går tregt, men å hindre en som vil hjelpe med et slikt argument blir for dumt. Forhåpentligvis skjer det noe i dette århundret.

søndag 14. oktober 2007

Plastlommesaken del 2

Tidligere i uken var jeg innom Rema for å skaffe meg førsteklasses plastlommer, men hva hadde skjedd? Ingen Akka lommer, men noen nye blanke, skinnende og merkeløse lommer. Jeg hoppet i det og kjøpte 80stk. Det viste seg at de var like gode som Akkas, så nå er hele året reddet. Takke seg til Remas utrolig høye klasse når det gjelder kontorsaker.