Tenkte jeg skulle komme med noen korte, og til dels sære, TV-anbefalinger for alle som ikke bruker hele dagen på å gå langrenn i nysnøen.
Peep Show, en britisk komiserie.
En serie der hovedpersonen ikke vet hva han skal gjøre når han nærmer seg en kvinne. Et av hans sjekketriks er å på en sensuell måte fortelle om om kampene ved Stalingrad, og når han endelig har klart å be ut hans store kjærlighet, tar han henne med i en begravelse. Et slikt naturtalent innen sjekkekunsten skal du lete lenge etter. Dessuten lager seriens andre hovedperson (sammen med Super Hans) musikk du aldri har hørt maken til. Det eneste negative er kameraføringen, som spesielt i de første episodene blir for vinglete, men samtidig er dette noe av det som gir serien egenart. Går på NRK3 tirsdag i 23-tiden.
The IT Crowd - britisk sitcom. Handler om It-avdelingen i Reynholm Industries. Noe varierende kvalitet, men er på sitt beste fantastisk. Når noen kontakter IT-avdelingen blir de alltid møtt med svaret "Have you tried turning it off and on again?" TV2 sebra onsdag i 8-tiden.
Green Wing- enda en britisk komedie - handler om personalet på et sykehus. Har ikke fått sett så mye på denne enda, men sykere mennesker skal man lete lenge etter. Og da snakker jeg ikke om pasientene.
Til sist må jeg nok en gang nevne Heroes, som ikke trenger nærmere beskrivelse.
torsdag 31. januar 2008
torsdag 27. desember 2007
Selg en tomt - end opp i helvete
I begynnelsen av desember hadde BT flere oppslag om Vossestrand Indremisjon. Bakgrunnen for dette, var at Indremisjonen hadde fått en eiendom i 1932, på den betingelsen at tomten skulle brukes til bedehus. Dersom bedehuset ble lagt ned, skulle tomten føres tilbake til den opprinnelige eieren, eller dennes etterkommere. I 2004 bestemte Indremisjonen seg for å selge tomten uten å ta kontakt med Paul Kyte, etterkommeren til den opprinnelige eieren. Da Kyte oppdaget dette, kontaktet han Indremisjonen, og kom med tilbud om å betale for selve huset, slik at tomten kunne overføres til ham. Misjonen forlangte 600 000, noe som helt klart var altfor mye for et gamelt falleferdig hus i Myrkdalen. Kyte foreslo så at de skulle selge tomten, mot at han fikk 70% av salgssummen. Svaret han fikk var NEI. Til slutt kom Kyte med et bud på 70 000 for huset, men ble nok en gang møtt med en kald skulder. Deretter besluttet Indremisjonen å selge tomten i det "åpne markedet", noe som endte med en pris på 150 000 etter en "lukket salgsprosess".
Hvorfor skriver så jeg om denne saken? Jo, for å påpeke at kristne er akkurat som alle andre mennesker, og til tider atskillig verre. Kyte hadde et klart bevis på at selve tomten tilhørte ham, men allikevel solgte indremisjonen den. Det de jo burde ha gjort var å takke ja til ett av Kytes tilbud, men i stedenfor selger de tomten uten hans samtykke. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg. Indremisjonen begår altså en av de 7 dødssyndene, og deres ledere får det derfor tøft i det neste liv. Nå kan man jo si at protestantene ikke tror på dødssyndene, men det ble voldsomt oppstyr rundt Kristopher Schaus program, så det er tydelig at også mange protestanter annerkjenner tanken bak disse syndene. Dessuten kan jeg tenke meg at de på et eller annet tidspunkt også handler i strid med de andre 6 (det er ikke vanskelig): hovmod, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Av den grunn vil jeg bare ønske dem, og de fleste andre i Norge, lykke til i helvete.
Hvorfor skriver så jeg om denne saken? Jo, for å påpeke at kristne er akkurat som alle andre mennesker, og til tider atskillig verre. Kyte hadde et klart bevis på at selve tomten tilhørte ham, men allikevel solgte indremisjonen den. Det de jo burde ha gjort var å takke ja til ett av Kytes tilbud, men i stedenfor selger de tomten uten hans samtykke. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg. Indremisjonen begår altså en av de 7 dødssyndene, og deres ledere får det derfor tøft i det neste liv. Nå kan man jo si at protestantene ikke tror på dødssyndene, men det ble voldsomt oppstyr rundt Kristopher Schaus program, så det er tydelig at også mange protestanter annerkjenner tanken bak disse syndene. Dessuten kan jeg tenke meg at de på et eller annet tidspunkt også handler i strid med de andre 6 (det er ikke vanskelig): hovmod, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Av den grunn vil jeg bare ønske dem, og de fleste andre i Norge, lykke til i helvete.
tirsdag 18. desember 2007
Høyere velstand ≠ Høyere utslipp
Tirsdag 18.12.07 brukte DN og Bjart Holtsmark to sider på å forklare at økt velstand gir større utslipp av klimagasser. Denne saken presenteres nærmest som noe sensasjonelt, men det er noe enhver kan komme frem til, fordi det aller meste vi omgir oss med i hverdagen enten bidrar direkte til utslipp av klimagasser, eller har bidratt gjennom fremstillingsprosessen. Følgelig vil utslippene bli høyere jo flere goder vi forbruker. Grunnen til dette utslippet er at alle produksjonsprosesser er avhengig av å bli tilført energi på en eller annen måte. Alt vi har av elektrisk utstyr trenger kontinuerlig mer strøm for å virke, og denne strømmen produseres hovedsaklig ved hjelp av olje, gass eller kull. Dessuten har alt annet, fra klær til bygninger, forbrukt energi i produksjonen og dermed bidratt til utslipp av klimagasser. Det burde derfor ikke komme som en overraskelse på noen, at høyere velstand, gjennom økt forbruk, isolert sett fører til høyere utslipp. Imidlertid ser ikke jeg noen grunn til å lage en stor sak ut av dette. Holtsmark har rett i at man kan forvente økt velstand og dermed også isolert sett økte klimagassutslipp i U-landene, men det er mulig å få denne velstandsøkningen på flere måter, enten ved å fortsette som I-landene har gjort frem til i dag, eller å sette fokus på det som er viktig. Her kan man hovedsakelig tenke seg to hovedmomenter: hvor mye man forbruker og hvordan man forbruker.
La oss se på mengden av forbruket først, og la oss ta et eksempel fra private husholdninger. Selv om jeg ikke har noen data om dette, vil jeg våge å påstå at de aller fleste i for eksempel Norge vil kunne kutte sitt forbruk med en betydelig andel uten at de merker noe i hverdagen. Dette går på enkle ting som å ikke ha på flere lys enn man trenger, skru ned temperaturen om natten, korttidsprogram på oppvaskmaskinen og å bruke bilen mindre. Det er forskjell på forbruk som øker velstanden og overforbruk. Dersom folk flest klarer å ta dette inn over seg, vil forbruket naturlig nok bli lavere, og hvis denne tankegangen får feste i U-landene vil de kunne få en lavere økning i utslippene enn det vi har hatt frem til nå i I-landene. Bevissthet rundt forbruket av energi vil med andre ord redusere den forventede økningen. Dette forutsetter riktignok at budskapet når frem til folk, noe Gore bidrar til.
Det andre momentet er nok atskillig viktigere. Her kan vi ta et eksempel fra industrien. Blant annet i Kina produseres mye aluminium i gamle og svært forurensende aluminiumsverk, selv om det finnes teknologi som gir mye lavere utslipp. Det er svært viktig at U-landene ikke går gjennom den samme industrielle prosessen som I-landene har vært gjennom, men derimot hopper over noen trinn og går rett på en mer miljøvennlig produksjon. Dermed vil det være mulig med en velstandsutvikling samtidig som utslippet av klimagasser faktisk reduseres. Et annet moment er utvikling av alternative energikilder, noe som uansett er noe vi vil måtte ta i bruk i større og større grad i dette århundret, fordi olje-, gass- og kullreservene krymper hver eneste sekund. Mulige viktige energikilder i fremtiden er solenergi og fusjonskraft, som begge vil gi mye lavere utslipp enn dagens energiproduksjon gjennom ikke-fornybare energikileder.
Det er med andre ord mulig å øke velstanden i U-land uten å øke utslippene, det gjelder bare å gjøre det på riktig måte. Dette vil riktignok være vanskelig, men langt i fra umulig. Til slutt må jeg si at Holtsmark har rett i at folk flest ikke bor i Kina, men hvorfor er det kun I-landene og Kina som skal gjøre noe for å redusere utslippet av klimagasser? Dette er et globalt problem og det er bare rimelig at alle må være med å dra en del av lasset. Om Holtsmark har rett i at målsetningen på 2 grader er urealistisk, skal jeg ikke legge meg opp i, men det er bedre å ha for høye enn for lave mål. Ingen vil se verdens beste høydehoppere hoppe 1 meter – legg listen opp på 2.46m, så får det briste eller bære.
La oss se på mengden av forbruket først, og la oss ta et eksempel fra private husholdninger. Selv om jeg ikke har noen data om dette, vil jeg våge å påstå at de aller fleste i for eksempel Norge vil kunne kutte sitt forbruk med en betydelig andel uten at de merker noe i hverdagen. Dette går på enkle ting som å ikke ha på flere lys enn man trenger, skru ned temperaturen om natten, korttidsprogram på oppvaskmaskinen og å bruke bilen mindre. Det er forskjell på forbruk som øker velstanden og overforbruk. Dersom folk flest klarer å ta dette inn over seg, vil forbruket naturlig nok bli lavere, og hvis denne tankegangen får feste i U-landene vil de kunne få en lavere økning i utslippene enn det vi har hatt frem til nå i I-landene. Bevissthet rundt forbruket av energi vil med andre ord redusere den forventede økningen. Dette forutsetter riktignok at budskapet når frem til folk, noe Gore bidrar til.
Det andre momentet er nok atskillig viktigere. Her kan vi ta et eksempel fra industrien. Blant annet i Kina produseres mye aluminium i gamle og svært forurensende aluminiumsverk, selv om det finnes teknologi som gir mye lavere utslipp. Det er svært viktig at U-landene ikke går gjennom den samme industrielle prosessen som I-landene har vært gjennom, men derimot hopper over noen trinn og går rett på en mer miljøvennlig produksjon. Dermed vil det være mulig med en velstandsutvikling samtidig som utslippet av klimagasser faktisk reduseres. Et annet moment er utvikling av alternative energikilder, noe som uansett er noe vi vil måtte ta i bruk i større og større grad i dette århundret, fordi olje-, gass- og kullreservene krymper hver eneste sekund. Mulige viktige energikilder i fremtiden er solenergi og fusjonskraft, som begge vil gi mye lavere utslipp enn dagens energiproduksjon gjennom ikke-fornybare energikileder.
Det er med andre ord mulig å øke velstanden i U-land uten å øke utslippene, det gjelder bare å gjøre det på riktig måte. Dette vil riktignok være vanskelig, men langt i fra umulig. Til slutt må jeg si at Holtsmark har rett i at folk flest ikke bor i Kina, men hvorfor er det kun I-landene og Kina som skal gjøre noe for å redusere utslippet av klimagasser? Dette er et globalt problem og det er bare rimelig at alle må være med å dra en del av lasset. Om Holtsmark har rett i at målsetningen på 2 grader er urealistisk, skal jeg ikke legge meg opp i, men det er bedre å ha for høye enn for lave mål. Ingen vil se verdens beste høydehoppere hoppe 1 meter – legg listen opp på 2.46m, så får det briste eller bære.
lørdag 15. desember 2007
Økonomi, Realiteter & Hoder
"Selv om mange av verdens klokeste økonomhoder har strevd vettet av seg, har man ennå ikke klart å etablere en allment akseptert teori for hva som styrer valutakursene." (BT Magasinet 8.12.07)
Er ikke dette et fantastisk eksempel på at de økonomiske modellene virkelig gjenspeiler realitetene? Må vel legge til at på lang sikt forklares en god del av renteparitetene, men det mangler allikevel mye. Noe å tenke på for alle som ser Rudolf Rudolf løpe rundt og tegne og forklare. Dessuten er det godt å vite at det fortsatt (og for alltid) vil være mye kloke økonomhoder kan stikke hodene sine i.
fredag 16. november 2007
Belønninger
I disse dager lønner jeg meg selv med storslagne premier som
- tannpuss etter at jeg har lest 20 sider til om strukturell arbeidsledighet
- tømme oppvaskmaskinen etter ytterligere 20 sider om Beverigde-kurve
- Cycling Manager når alle 50 sidene er lest
I dag slo jeg meg helt løs og gav meg selv muligheten til å evaluere SOLen. En belønning av en slik karakter tror jeg aldri jeg har unnet meg selv før. Hva gjør man ikke for å øke motivasjonen?
fredag 2. november 2007
Norsk økonomi presses over kanten
Forrige helg ble det kjent at Trond Mohn tilbød staten 300mil til byggingen av ny Høyskole i Bergen for å få startet byggingen. Svaret han fikk fra dette var at presset i norsk økonomi var så stort at regjeringen måtte takke nei. Er ikke dette skremmende? Dersom det hadde blitt brukt 300 mill mer i norsk økonomi, så hadde presset blitt for stort og vi ville blitt dyttet utover kanten og ramlet ned i den store avgrunnen de fleste var sikre på at Columbus ville havne i for 500 år siden. Tenk deg det - 300 mill er forskjellen mellom himmel og helvete.
En annen mulighet er at man av prinsipp må si nei, ikke fordi disse 300 mill hadde dyttet oss over kanten, men fordi det over det ganske land står tusenvis av milliardærer klare med sjekkheftene for å pøse inn penger i offentlige prosjekter. Hadde man sagt ja til Mohn, måtte man også godtatt de andre og deres 100 billioner. Da ville vi vært fortapte.
Ja, hvilket av disse alternativene høres mest realistisk ut? Ikke godt å si. Det første kanskje? Noe som gjør saken enda mer spesiell er at Djupedal kort tid i forveien hadde gitt klarsignal til å bygge Høyskolen, forutsatt at private investorer ble med. Dessuten bygges det barnehager og veier overalt, hadde det ikke vært fornuftig å prioritert å bygge en høyskole i steden for 20 brakkebarnehager, som uansett må fjernes om 2 år? Nytt bygg til HiB har stått på prioriteringslisten i 17 år, men enda har det ikke skjedd noe. Det er kunnskap og utdanning vi skal leve av i fremtiden, ikke full barnehagedekning, og når en av Norges rikeste ønsker å bruke penger på utdanning, så kan da ikke staten stoppe ham. Spesielt når de ikke har klart å komme opp med full finansiering selv i løpet av en periode på 17 år. Tydeligvis har staten allerede prioritert og alt annet må vente, det viktigste er å unngå for mye press, men hva hvis det mer eller mindre er høykonjunktur i 10 år til? Det er jo umulig å spå når ting snur, så hvor lenge skal man vente. Dessuten kunne jo staten bygget da det var lavkonjunktur, men det har den ikke gjort.
Dersom det er så viktig å begrense pengebruken kommer vi vel til å få se andre eksempler i nærmeste fremtid. Jeg kan tenke meg at Giske kommer til å styre norsk fotball med jernhånd for å hindre inflasjon på spillerpriser og lønninger. Det kan jo bli hyggelig.
Med tanke på hvor lenge man har snakket om 50meters basseng her i byen, (20 år er det vel), så er det ikke overraskende at det går tregt, men å hindre en som vil hjelpe med et slikt argument blir for dumt. Forhåpentligvis skjer det noe i dette århundret.
En annen mulighet er at man av prinsipp må si nei, ikke fordi disse 300 mill hadde dyttet oss over kanten, men fordi det over det ganske land står tusenvis av milliardærer klare med sjekkheftene for å pøse inn penger i offentlige prosjekter. Hadde man sagt ja til Mohn, måtte man også godtatt de andre og deres 100 billioner. Da ville vi vært fortapte.
Ja, hvilket av disse alternativene høres mest realistisk ut? Ikke godt å si. Det første kanskje? Noe som gjør saken enda mer spesiell er at Djupedal kort tid i forveien hadde gitt klarsignal til å bygge Høyskolen, forutsatt at private investorer ble med. Dessuten bygges det barnehager og veier overalt, hadde det ikke vært fornuftig å prioritert å bygge en høyskole i steden for 20 brakkebarnehager, som uansett må fjernes om 2 år? Nytt bygg til HiB har stått på prioriteringslisten i 17 år, men enda har det ikke skjedd noe. Det er kunnskap og utdanning vi skal leve av i fremtiden, ikke full barnehagedekning, og når en av Norges rikeste ønsker å bruke penger på utdanning, så kan da ikke staten stoppe ham. Spesielt når de ikke har klart å komme opp med full finansiering selv i løpet av en periode på 17 år. Tydeligvis har staten allerede prioritert og alt annet må vente, det viktigste er å unngå for mye press, men hva hvis det mer eller mindre er høykonjunktur i 10 år til? Det er jo umulig å spå når ting snur, så hvor lenge skal man vente. Dessuten kunne jo staten bygget da det var lavkonjunktur, men det har den ikke gjort.
Dersom det er så viktig å begrense pengebruken kommer vi vel til å få se andre eksempler i nærmeste fremtid. Jeg kan tenke meg at Giske kommer til å styre norsk fotball med jernhånd for å hindre inflasjon på spillerpriser og lønninger. Det kan jo bli hyggelig.
Med tanke på hvor lenge man har snakket om 50meters basseng her i byen, (20 år er det vel), så er det ikke overraskende at det går tregt, men å hindre en som vil hjelpe med et slikt argument blir for dumt. Forhåpentligvis skjer det noe i dette århundret.
søndag 14. oktober 2007
Plastlommesaken del 2
Tidligere i uken var jeg innom Rema for å skaffe meg førsteklasses plastlommer, men hva hadde skjedd? Ingen Akka lommer, men noen nye blanke, skinnende og merkeløse lommer. Jeg hoppet i det og kjøpte 80stk. Det viste seg at de var like gode som Akkas, så nå er hele året reddet. Takke seg til Remas utrolig høye klasse når det gjelder kontorsaker.
Abonner på:
Innlegg (Atom)