Jeg skulle rydde og kaste en del gamle kladdebøker fra ungdomsskolen, da jeg kom over ""Ukas Nøtt nr 2" fra 9.klasse. Dette løser jeg på 30sek tenkte jeg, men det stemte ikke. Oppgaven var som følger
Helge drar for å stå slalom en dag i vinterferien. Han synes heisen går altfor sakte, bare 5km/t. Han ønsker å kjøre så fort ned igjen at gjennomsnittsfarten på opptur og nedtur blir 10km/t. Hvor fort må Helge kjøre ned?
Ja, løser du denne?
Det første jeg tenkte var at jeg ikke måtte gjøre den tabben å tenke 5+15 delt på 2 = 10. Så jeg dro frem en formel. v=s/t. Da er t=s/v. La oss si det er 1km hver vei. Da vil han totalt bruke 2/10=0,2t. Jeg kjenner farten han brukte opp, så da kan jeg finne hvor lang tid han brukte opp, og dermed tid og fart ned. Men så kom problemet. Tiden ned ble t=s/v=1/5=0,2t Han bruker altså opp all tiden oppover, har har ingenting igjen til å komme seg ned. Skjønte ingenting og prøvde en lignende tilnærming
v=s/t=2/(0,2t+X) der X er tiden ned. Dette Gav og 0. Fremgangsmåten virker helt logisk, gjør den ikke?
Etter 10 min måtte jeg krype til korset, og fant en formel på nettet for gjennomsnittsfarten når man går halve distansen i en hastighet, og resten i en annen. Fortvilet så jeg 5 sek senere at også denne ikke gav mening, det var 0 på ene siden av likhetstegnet. Da jeg så litt nærmere, la jeg merke til at den faktisk gav et svar som ikke var 0, men noe ganske annet. Jeg stoppet opp med
1/x = 0. Det må jo bety at x går mot uendelig. Da jeg så nærmere på selve formelen, så jeg det samme. Er farten 5km første halvdel, må farten gå mot uendelig for at gjennomsnittsfarten skal bli 10.
Dette forklarte jo også hvorfor jeg fikk tid lik 0. Går farten mot uendelig, går tiden mot 0. Et overrsakende resultat? Det er altså umulig å doble gjennomsnittsfarten hvis man også kun dobler distansen. Overraskende? Når jeg ser på formelen v=s/t ser jeg det jo også. Dobler man s, må t holdes konstant for at v skal dobles.
Forventes det at 9. klassinger skal komme frem til slikt? Spesielt når det kommer fra en mattetime, uten en direkte tilknytning til v=s/t formelen. Uansett er det vel slikt alle 9.klassinger burde kunne, Norge er jo ikke akkurat den smarteste i klassen.
torsdag 3. juli 2008
mandag 23. juni 2008
Offsideregel i offside
Men hva er så denne regelen alle de såkalte og/eller selverklærte ekspertene snakker om? Jo, slik jeg har forstått den, går den ut på at alle spillerne kan forlate og komme inn igjen på banen uten dommerens tillatelse når de selv skulle ønske det, så lenge ballen er i spill gjennom hele perioden fra spilleren forlater banen til han kommer utpå igjen. Dette betyr at hvis en spiller, som Christian Panucci, blir skadet og ender opp utenfor banen, så vil han teoretisk sett være delaktig i spillet helt frem til neste gang ballen er død. Her finnes det et unntak som sier at dersom skaden antas å være alvorlig, skal dommeren straks stoppe spillet og eventuelt tilkalle medisinsk personell. Dommeren anså helt korrekt Panuccis skade for å ikke være alvorlig, og lot derfor spillet fortsette. Som et resultat av dette var ikke Italias offsidelinje ved de bakerste italienske forsvarerne ved femmeteren, den var ca 4 meter lenger bak ved keeper Buffon (nest bakerste italienske spiller). I og med at van Nistelrooy var inne i femmeteren da ballen ble spilt, var han altså noen meter onside, og dommeren gjorde teoretisk rett. Men er det som er teoretisk riktig alltid det riktige? Gjennom den lille erfaringen med rettslære jeg har, er det en ting jeg har lært: hensynet bak en lovbestemmelse er alfa og omega. Grunnen er naturlig nok at man ikke lager en masse regler bare for å ha en masse regler, en lager regler fordi det er ting man vil hindre eller oppmuntre til; man vil altså oppnå noe ved å lage regelen. Uten at jeg har noen kjennskap til hva hensynet her er, kan man lett tenke seg til hva det må være. Det hender både titt og ofte at spillere havner utenfor banen, for eksempel kan man bli dyttet ut av banen i en løpsduell eller man kan havne utenfor banen etter en sklitakling. I slike tilfeller ville det vært unødig tungvindt og en belastning for spillet om spillerne automatisk ble regnet for å ikke være med i spillet og trengte dommerens tillatelse for å kunne komme inn på banen igjen. Hensynet bak regelen virker dermed å være fornuftig – regelen har en praktisk funksjon som generelt er en fordel for spillet. Problemet i denne situasjonen er at Panucci fikk en av den type smeller man ser i hver eneste fotballkamp. Han ble ikke alvorlig skadet, men han får seg en skikkelig trøkk og det er naturlig at han da blir liggende et lite øyeblikk, akkurat lenge nok til at Nederland kunne score. Er det slike situasjoner regelen er laget for? Nei. Regelen er laget for å gjøre det lettere å oppholde seg utenfor banen i et kort tidsrom, ikke for å straffe skadde spillere. Nå kan man jo si at det må være noe som forhindrer at spillere med vilje kan gå ut av banen for å ikke oppheve en offside, men det er det også. Imidlertid er dette en helt annen regel, som sier at dersom en spiller med vilje forlater banen med den hensikt å ikke oppheve en offside, skal spilleren likevel regnes med i spillet, og han skal dessuten ha gult kort. Den regelen dommeren benyttet her, har altså ikke noe å gjøre med situasjoner der man med vilje forlater banen.
Men for å komme tilbake til poenget. Er det rimelig å regne en spiller som ligger skadet bak mål for å være med i spillet? Angrepsspillere som er i offside, men som ikke er med i spillet fører jo ikke til offsideavblåsninger, så hvorfor skal en forsvarsspiller som ligger bak målet telles med når man finner offsidelinjen? Dette må jo bety at en spiller som ligger bak mål er mer delaktig enn en angrepsspiller som er ute på banen bare noen meter fra en offesidesituasjon. Forstå det den som kan, men jeg kan ikke på noen måte se at Panuccis hendelse samsvarer med hensynet bak regelen, nemlig å lette forlating og entring av banen. Det må være mulig å bruke en viss form for skjønn, spesielt i fotballdømming, som generelt er svært skjønnsbasert. I 100m sprint har man maskiner som registrer tyvstart og automatisk tidstagning, dette er objektivt. I fotball kan samme dommer gi gult kort på en forseelse og i neste kamp kun gi frispark, avhengig av hvor han har lagt den berømte listen, et frispark er ikke nødvendigvis et frispark men fordel, osv. Et annet eksempel er at det er en allmenn oppfattelse at dersom man har ett gult kort i en kamp, skal det mer til for å få kort nummer to, enn for en som ikke har gult fra før, fordi ett rødt kort oppfattes som en særdeles streng straff. Jeg kan aldri tenke meg at dette står i regelboken, men det er sånn den praktiseres: etter skjønn. Pannucci havnet bak målet ikke av egen fri vilje, men av tilfeldigheter, og han ble skadet og derfor liggende der en liten stund. Hvordan dommerteamet og alle Norges svært så kunnskapsrike og totaltallvitende fotballeksperter og –journalister, har klart å stikke dette under en stol er en større gåte for meg enn hva som kom først av hønen og egget.
De eneste jeg så som stilte spørsmål ved regelen var to gjester hos svensk TV4. Et moment de trakk frem var at de italienske spillerne gjorde som de har gjort gjennom hele sin fotballkarriere helt fra småguttedagene. De forholdt seg til spillerne som var på banen og satt linjen etter det. Den italienske forsvareren gjorde som han har gjort tusenvis av ganger tidligere, han rykket ut for å sette van Niestelrooy i offside. De er på banen for å spille, ikke for å konstant følge med på hvem som er på og utenfor banen.
Dersom man skal praktisere denne regelen, hvorfor gjelder den da ikke også for de nevnte angrepsspillere? Dersom en angrepsspiller havnet utenfor banen med skade burde jo han og blitt regnet med i spillet, og det skulle vært offside hver eneste gang ballen ble spilt forbi offsidelinjen. Slik er det heldigvis ikke, og argumentet er at han ikke er med i spillet. Jeg kan ikke se en eneste god grunn, og heller ikke en gang en grunn dårligere enn Øvrebøs avgjørelse på Tonis scoring i Italias neste kamp, til at dette ikke også skal gjelde for forsvarsspillere. Forsvarere som ikke er med i spillet bør ikke telle når man skal beregne hvor offsidelinjen går. Med ”ikke med i spillet” tenker jeg her på spillere som har havnet utenfor banen uten den hensikt å ikke oppheve en offside. Dette inkluderer både skadde spillere, spillere som har havnet utenfor som følge av en sklitakling o.l., spillere som bytter sko osv.
En del vil sikkert bruke som et argument mot å innføre en slik regel at man da også må la være å regne med skadde spillere som ligger på banen i offsidelinjen. Slik jeg ser det er dette to ulike situasjoner. Det er tross alt selve banen som er det området kampen foregår på, og om man ligger på den er man fortsatt til en viss grad med i spillet. Slike situasjoner fanges imidlertid opp av fair play regelen, som selv om den praktiseres svært ulikt av forskjellige lag, bør være velegnet til å plukke opp slike situasjoner. Se for eksempel på Paolo Di Canio http://www.youtube.com/watch?v=9NQ1GFGSYKY eller Ajax http://www.youtube.com/watch?v=ALn7zNL_6nY .
Endre den regelen nå. En regel som virker urimelig er som oftest det.
Men for å komme tilbake til poenget. Er det rimelig å regne en spiller som ligger skadet bak mål for å være med i spillet? Angrepsspillere som er i offside, men som ikke er med i spillet fører jo ikke til offsideavblåsninger, så hvorfor skal en forsvarsspiller som ligger bak målet telles med når man finner offsidelinjen? Dette må jo bety at en spiller som ligger bak mål er mer delaktig enn en angrepsspiller som er ute på banen bare noen meter fra en offesidesituasjon. Forstå det den som kan, men jeg kan ikke på noen måte se at Panuccis hendelse samsvarer med hensynet bak regelen, nemlig å lette forlating og entring av banen. Det må være mulig å bruke en viss form for skjønn, spesielt i fotballdømming, som generelt er svært skjønnsbasert. I 100m sprint har man maskiner som registrer tyvstart og automatisk tidstagning, dette er objektivt. I fotball kan samme dommer gi gult kort på en forseelse og i neste kamp kun gi frispark, avhengig av hvor han har lagt den berømte listen, et frispark er ikke nødvendigvis et frispark men fordel, osv. Et annet eksempel er at det er en allmenn oppfattelse at dersom man har ett gult kort i en kamp, skal det mer til for å få kort nummer to, enn for en som ikke har gult fra før, fordi ett rødt kort oppfattes som en særdeles streng straff. Jeg kan aldri tenke meg at dette står i regelboken, men det er sånn den praktiseres: etter skjønn. Pannucci havnet bak målet ikke av egen fri vilje, men av tilfeldigheter, og han ble skadet og derfor liggende der en liten stund. Hvordan dommerteamet og alle Norges svært så kunnskapsrike og totaltallvitende fotballeksperter og –journalister, har klart å stikke dette under en stol er en større gåte for meg enn hva som kom først av hønen og egget.
De eneste jeg så som stilte spørsmål ved regelen var to gjester hos svensk TV4. Et moment de trakk frem var at de italienske spillerne gjorde som de har gjort gjennom hele sin fotballkarriere helt fra småguttedagene. De forholdt seg til spillerne som var på banen og satt linjen etter det. Den italienske forsvareren gjorde som han har gjort tusenvis av ganger tidligere, han rykket ut for å sette van Niestelrooy i offside. De er på banen for å spille, ikke for å konstant følge med på hvem som er på og utenfor banen.
Dersom man skal praktisere denne regelen, hvorfor gjelder den da ikke også for de nevnte angrepsspillere? Dersom en angrepsspiller havnet utenfor banen med skade burde jo han og blitt regnet med i spillet, og det skulle vært offside hver eneste gang ballen ble spilt forbi offsidelinjen. Slik er det heldigvis ikke, og argumentet er at han ikke er med i spillet. Jeg kan ikke se en eneste god grunn, og heller ikke en gang en grunn dårligere enn Øvrebøs avgjørelse på Tonis scoring i Italias neste kamp, til at dette ikke også skal gjelde for forsvarsspillere. Forsvarere som ikke er med i spillet bør ikke telle når man skal beregne hvor offsidelinjen går. Med ”ikke med i spillet” tenker jeg her på spillere som har havnet utenfor banen uten den hensikt å ikke oppheve en offside. Dette inkluderer både skadde spillere, spillere som har havnet utenfor som følge av en sklitakling o.l., spillere som bytter sko osv.
En del vil sikkert bruke som et argument mot å innføre en slik regel at man da også må la være å regne med skadde spillere som ligger på banen i offsidelinjen. Slik jeg ser det er dette to ulike situasjoner. Det er tross alt selve banen som er det området kampen foregår på, og om man ligger på den er man fortsatt til en viss grad med i spillet. Slike situasjoner fanges imidlertid opp av fair play regelen, som selv om den praktiseres svært ulikt av forskjellige lag, bør være velegnet til å plukke opp slike situasjoner. Se for eksempel på Paolo Di Canio http://www.youtube.com/watch?v=9NQ1GFGSYKY eller Ajax http://www.youtube.com/watch?v=ALn7zNL_6nY .
Endre den regelen nå. En regel som virker urimelig er som oftest det.
søndag 15. juni 2008
Sembe smart av Semb!
Lenge siden sist nå. Jeg har tydeligvis vært svært opptatt, men nå har jeg skrevet ett innlegg som ble altfor langt (et velkjent problem), og jeg har derfor delt det opp litt.
Det hender fra tid til annen at offsideavgjørelser blir heftig diskuterte – angriperen var klart offside, men dommeren så lot det passere, eller spilleren var opplagt på rett side og dommeren blåste likevel. Tidlig i uken oppstod det en slik klassisk situasjon i EM-kampen mellom Nederland og Italia. van Nistelrooy stod klart mellom de bakerste italienske forsvarerne og keeper Buffon da han satte inn Nederlands første mål. For de fleste var offsiden soleklar, men dommeren godkjente målet. 5-10 minutter senere kommer TV2-kommentator Nils Johan Semb plutselig på at det lå en italiensk spiller bak målet, og utbryter at dommeren dermed gjorde rett. Hva Semb holdt på med kan man spekulere mye i, men når til og med svaksynte meg uten briller fikk med meg at det lå en spiller bak målet da situasjonen oppstod, kan man lure på hvorfor Semb drar frem dette så lenge senere. Jeg antar noen hvisket det ham i øret, slik at han kunne briljere med det i direktesending og senere fortelle hva han kunne til, i følge ham selv, alle de andre kommentatorene i pausen. Det får meg til å tenke på en liten unge som har lært noe av foreldrene og løper rundt for å vise hvor flink han er. ”Se på meg! Seg på meg, SÅ flink er jeg!!!!!!!!!!!!!”
Senere på kvelden bruker TV2 mye tid på å skryte av dommeren og understreke hvor fantastisk flinke de selv er som kunne denne regelen, og snart følger resten av norsk presse etter. Alle som en konstaterer at avgjørelsen til dommeren om ikke å dømme offside var rett, korrekt, meget god, modig osv. Dette høres i og for seg greit ut, avgjørelsen er jo teoretisk 100% ”korrekt”, men jeg synes det er skremmende at ingen setter spørsmål ved om det som er teoretisk rett, også er det rette i praksis. Så vidt jeg har kunnet se og høre, har verken TV2, VG, Dagbladet eller BT stilt seg dette spørsmålet, noe som er svært overraskende, tatt i betraktning av at dette nok er en regel knapt noen kjente til på forhånd, og som i seg selv er helt horribel. De italienske spillerne protesterte voldsomt, og kunne dermed ikke ha kjent til regelen; dersom de hadde kjent den, ville de jo skjønt at det ikke var noe de kunne protestere på. Ingen av de fotballsupporterne jeg har snakket med hadde hørt om regelen, og når jeg så ser på TV dagen etter at Tippeligadommmer Brage Sandmoen måtte gå i regelboken for å sjekke om den svenske dommeren hadde rett, kan man definitivt konstatere at denne regelen var totalt ukjent for praktisk talt alle. Da blir det naturlig å spørre seg om man i det hele tatt bør håndheve regelen. Kan man gi billister bøter for å ha kjørt for fort på norske veier dersom ingen billister (les: spillere), og kun et fåtall av politimennene (dommerne) har hørt om regelen? Sett at ingen ser noe galt i å kjøre fort og ingen, bortsett fra de nevnte få, vet hva som er grensen, er det da rimelig at man blir kastet i fengsel og fratatt bilen og sertifikatet? Nå ser jeg selvfølgelig at det å kjøre fort kan få svært alvorlige konsekvenser for live og helse, noe slike offsideavgjørelser i alle fall ikke direkte kan føre til, men jeg håper dere ser poenget.
Hvorfor ser ingen norske medier dette? Alle kan da ikke være like dumme som en Busk av typen G. W.?
Det hender fra tid til annen at offsideavgjørelser blir heftig diskuterte – angriperen var klart offside, men dommeren så lot det passere, eller spilleren var opplagt på rett side og dommeren blåste likevel. Tidlig i uken oppstod det en slik klassisk situasjon i EM-kampen mellom Nederland og Italia. van Nistelrooy stod klart mellom de bakerste italienske forsvarerne og keeper Buffon da han satte inn Nederlands første mål. For de fleste var offsiden soleklar, men dommeren godkjente målet. 5-10 minutter senere kommer TV2-kommentator Nils Johan Semb plutselig på at det lå en italiensk spiller bak målet, og utbryter at dommeren dermed gjorde rett. Hva Semb holdt på med kan man spekulere mye i, men når til og med svaksynte meg uten briller fikk med meg at det lå en spiller bak målet da situasjonen oppstod, kan man lure på hvorfor Semb drar frem dette så lenge senere. Jeg antar noen hvisket det ham i øret, slik at han kunne briljere med det i direktesending og senere fortelle hva han kunne til, i følge ham selv, alle de andre kommentatorene i pausen. Det får meg til å tenke på en liten unge som har lært noe av foreldrene og løper rundt for å vise hvor flink han er. ”Se på meg! Seg på meg, SÅ flink er jeg!!!!!!!!!!!!!”
Senere på kvelden bruker TV2 mye tid på å skryte av dommeren og understreke hvor fantastisk flinke de selv er som kunne denne regelen, og snart følger resten av norsk presse etter. Alle som en konstaterer at avgjørelsen til dommeren om ikke å dømme offside var rett, korrekt, meget god, modig osv. Dette høres i og for seg greit ut, avgjørelsen er jo teoretisk 100% ”korrekt”, men jeg synes det er skremmende at ingen setter spørsmål ved om det som er teoretisk rett, også er det rette i praksis. Så vidt jeg har kunnet se og høre, har verken TV2, VG, Dagbladet eller BT stilt seg dette spørsmålet, noe som er svært overraskende, tatt i betraktning av at dette nok er en regel knapt noen kjente til på forhånd, og som i seg selv er helt horribel. De italienske spillerne protesterte voldsomt, og kunne dermed ikke ha kjent til regelen; dersom de hadde kjent den, ville de jo skjønt at det ikke var noe de kunne protestere på. Ingen av de fotballsupporterne jeg har snakket med hadde hørt om regelen, og når jeg så ser på TV dagen etter at Tippeligadommmer Brage Sandmoen måtte gå i regelboken for å sjekke om den svenske dommeren hadde rett, kan man definitivt konstatere at denne regelen var totalt ukjent for praktisk talt alle. Da blir det naturlig å spørre seg om man i det hele tatt bør håndheve regelen. Kan man gi billister bøter for å ha kjørt for fort på norske veier dersom ingen billister (les: spillere), og kun et fåtall av politimennene (dommerne) har hørt om regelen? Sett at ingen ser noe galt i å kjøre fort og ingen, bortsett fra de nevnte få, vet hva som er grensen, er det da rimelig at man blir kastet i fengsel og fratatt bilen og sertifikatet? Nå ser jeg selvfølgelig at det å kjøre fort kan få svært alvorlige konsekvenser for live og helse, noe slike offsideavgjørelser i alle fall ikke direkte kan føre til, men jeg håper dere ser poenget.
Hvorfor ser ingen norske medier dette? Alle kan da ikke være like dumme som en Busk av typen G. W.?
torsdag 31. januar 2008
Se hva som skjer, det du snakker om i morgen!
Tenkte jeg skulle komme med noen korte, og til dels sære, TV-anbefalinger for alle som ikke bruker hele dagen på å gå langrenn i nysnøen.
Peep Show, en britisk komiserie.
En serie der hovedpersonen ikke vet hva han skal gjøre når han nærmer seg en kvinne. Et av hans sjekketriks er å på en sensuell måte fortelle om om kampene ved Stalingrad, og når han endelig har klart å be ut hans store kjærlighet, tar han henne med i en begravelse. Et slikt naturtalent innen sjekkekunsten skal du lete lenge etter. Dessuten lager seriens andre hovedperson (sammen med Super Hans) musikk du aldri har hørt maken til. Det eneste negative er kameraføringen, som spesielt i de første episodene blir for vinglete, men samtidig er dette noe av det som gir serien egenart. Går på NRK3 tirsdag i 23-tiden.
The IT Crowd - britisk sitcom. Handler om It-avdelingen i Reynholm Industries. Noe varierende kvalitet, men er på sitt beste fantastisk. Når noen kontakter IT-avdelingen blir de alltid møtt med svaret "Have you tried turning it off and on again?" TV2 sebra onsdag i 8-tiden.
Green Wing- enda en britisk komedie - handler om personalet på et sykehus. Har ikke fått sett så mye på denne enda, men sykere mennesker skal man lete lenge etter. Og da snakker jeg ikke om pasientene.
Til sist må jeg nok en gang nevne Heroes, som ikke trenger nærmere beskrivelse.
Peep Show, en britisk komiserie.
En serie der hovedpersonen ikke vet hva han skal gjøre når han nærmer seg en kvinne. Et av hans sjekketriks er å på en sensuell måte fortelle om om kampene ved Stalingrad, og når han endelig har klart å be ut hans store kjærlighet, tar han henne med i en begravelse. Et slikt naturtalent innen sjekkekunsten skal du lete lenge etter. Dessuten lager seriens andre hovedperson (sammen med Super Hans) musikk du aldri har hørt maken til. Det eneste negative er kameraføringen, som spesielt i de første episodene blir for vinglete, men samtidig er dette noe av det som gir serien egenart. Går på NRK3 tirsdag i 23-tiden.
The IT Crowd - britisk sitcom. Handler om It-avdelingen i Reynholm Industries. Noe varierende kvalitet, men er på sitt beste fantastisk. Når noen kontakter IT-avdelingen blir de alltid møtt med svaret "Have you tried turning it off and on again?" TV2 sebra onsdag i 8-tiden.
Green Wing- enda en britisk komedie - handler om personalet på et sykehus. Har ikke fått sett så mye på denne enda, men sykere mennesker skal man lete lenge etter. Og da snakker jeg ikke om pasientene.
Til sist må jeg nok en gang nevne Heroes, som ikke trenger nærmere beskrivelse.
torsdag 27. desember 2007
Selg en tomt - end opp i helvete
I begynnelsen av desember hadde BT flere oppslag om Vossestrand Indremisjon. Bakgrunnen for dette, var at Indremisjonen hadde fått en eiendom i 1932, på den betingelsen at tomten skulle brukes til bedehus. Dersom bedehuset ble lagt ned, skulle tomten føres tilbake til den opprinnelige eieren, eller dennes etterkommere. I 2004 bestemte Indremisjonen seg for å selge tomten uten å ta kontakt med Paul Kyte, etterkommeren til den opprinnelige eieren. Da Kyte oppdaget dette, kontaktet han Indremisjonen, og kom med tilbud om å betale for selve huset, slik at tomten kunne overføres til ham. Misjonen forlangte 600 000, noe som helt klart var altfor mye for et gamelt falleferdig hus i Myrkdalen. Kyte foreslo så at de skulle selge tomten, mot at han fikk 70% av salgssummen. Svaret han fikk var NEI. Til slutt kom Kyte med et bud på 70 000 for huset, men ble nok en gang møtt med en kald skulder. Deretter besluttet Indremisjonen å selge tomten i det "åpne markedet", noe som endte med en pris på 150 000 etter en "lukket salgsprosess".
Hvorfor skriver så jeg om denne saken? Jo, for å påpeke at kristne er akkurat som alle andre mennesker, og til tider atskillig verre. Kyte hadde et klart bevis på at selve tomten tilhørte ham, men allikevel solgte indremisjonen den. Det de jo burde ha gjort var å takke ja til ett av Kytes tilbud, men i stedenfor selger de tomten uten hans samtykke. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg. Indremisjonen begår altså en av de 7 dødssyndene, og deres ledere får det derfor tøft i det neste liv. Nå kan man jo si at protestantene ikke tror på dødssyndene, men det ble voldsomt oppstyr rundt Kristopher Schaus program, så det er tydelig at også mange protestanter annerkjenner tanken bak disse syndene. Dessuten kan jeg tenke meg at de på et eller annet tidspunkt også handler i strid med de andre 6 (det er ikke vanskelig): hovmod, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Av den grunn vil jeg bare ønske dem, og de fleste andre i Norge, lykke til i helvete.
Hvorfor skriver så jeg om denne saken? Jo, for å påpeke at kristne er akkurat som alle andre mennesker, og til tider atskillig verre. Kyte hadde et klart bevis på at selve tomten tilhørte ham, men allikevel solgte indremisjonen den. Det de jo burde ha gjort var å takke ja til ett av Kytes tilbud, men i stedenfor selger de tomten uten hans samtykke. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg. Indremisjonen begår altså en av de 7 dødssyndene, og deres ledere får det derfor tøft i det neste liv. Nå kan man jo si at protestantene ikke tror på dødssyndene, men det ble voldsomt oppstyr rundt Kristopher Schaus program, så det er tydelig at også mange protestanter annerkjenner tanken bak disse syndene. Dessuten kan jeg tenke meg at de på et eller annet tidspunkt også handler i strid med de andre 6 (det er ikke vanskelig): hovmod, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Av den grunn vil jeg bare ønske dem, og de fleste andre i Norge, lykke til i helvete.
tirsdag 18. desember 2007
Høyere velstand ≠ Høyere utslipp
Tirsdag 18.12.07 brukte DN og Bjart Holtsmark to sider på å forklare at økt velstand gir større utslipp av klimagasser. Denne saken presenteres nærmest som noe sensasjonelt, men det er noe enhver kan komme frem til, fordi det aller meste vi omgir oss med i hverdagen enten bidrar direkte til utslipp av klimagasser, eller har bidratt gjennom fremstillingsprosessen. Følgelig vil utslippene bli høyere jo flere goder vi forbruker. Grunnen til dette utslippet er at alle produksjonsprosesser er avhengig av å bli tilført energi på en eller annen måte. Alt vi har av elektrisk utstyr trenger kontinuerlig mer strøm for å virke, og denne strømmen produseres hovedsaklig ved hjelp av olje, gass eller kull. Dessuten har alt annet, fra klær til bygninger, forbrukt energi i produksjonen og dermed bidratt til utslipp av klimagasser. Det burde derfor ikke komme som en overraskelse på noen, at høyere velstand, gjennom økt forbruk, isolert sett fører til høyere utslipp. Imidlertid ser ikke jeg noen grunn til å lage en stor sak ut av dette. Holtsmark har rett i at man kan forvente økt velstand og dermed også isolert sett økte klimagassutslipp i U-landene, men det er mulig å få denne velstandsøkningen på flere måter, enten ved å fortsette som I-landene har gjort frem til i dag, eller å sette fokus på det som er viktig. Her kan man hovedsakelig tenke seg to hovedmomenter: hvor mye man forbruker og hvordan man forbruker.
La oss se på mengden av forbruket først, og la oss ta et eksempel fra private husholdninger. Selv om jeg ikke har noen data om dette, vil jeg våge å påstå at de aller fleste i for eksempel Norge vil kunne kutte sitt forbruk med en betydelig andel uten at de merker noe i hverdagen. Dette går på enkle ting som å ikke ha på flere lys enn man trenger, skru ned temperaturen om natten, korttidsprogram på oppvaskmaskinen og å bruke bilen mindre. Det er forskjell på forbruk som øker velstanden og overforbruk. Dersom folk flest klarer å ta dette inn over seg, vil forbruket naturlig nok bli lavere, og hvis denne tankegangen får feste i U-landene vil de kunne få en lavere økning i utslippene enn det vi har hatt frem til nå i I-landene. Bevissthet rundt forbruket av energi vil med andre ord redusere den forventede økningen. Dette forutsetter riktignok at budskapet når frem til folk, noe Gore bidrar til.
Det andre momentet er nok atskillig viktigere. Her kan vi ta et eksempel fra industrien. Blant annet i Kina produseres mye aluminium i gamle og svært forurensende aluminiumsverk, selv om det finnes teknologi som gir mye lavere utslipp. Det er svært viktig at U-landene ikke går gjennom den samme industrielle prosessen som I-landene har vært gjennom, men derimot hopper over noen trinn og går rett på en mer miljøvennlig produksjon. Dermed vil det være mulig med en velstandsutvikling samtidig som utslippet av klimagasser faktisk reduseres. Et annet moment er utvikling av alternative energikilder, noe som uansett er noe vi vil måtte ta i bruk i større og større grad i dette århundret, fordi olje-, gass- og kullreservene krymper hver eneste sekund. Mulige viktige energikilder i fremtiden er solenergi og fusjonskraft, som begge vil gi mye lavere utslipp enn dagens energiproduksjon gjennom ikke-fornybare energikileder.
Det er med andre ord mulig å øke velstanden i U-land uten å øke utslippene, det gjelder bare å gjøre det på riktig måte. Dette vil riktignok være vanskelig, men langt i fra umulig. Til slutt må jeg si at Holtsmark har rett i at folk flest ikke bor i Kina, men hvorfor er det kun I-landene og Kina som skal gjøre noe for å redusere utslippet av klimagasser? Dette er et globalt problem og det er bare rimelig at alle må være med å dra en del av lasset. Om Holtsmark har rett i at målsetningen på 2 grader er urealistisk, skal jeg ikke legge meg opp i, men det er bedre å ha for høye enn for lave mål. Ingen vil se verdens beste høydehoppere hoppe 1 meter – legg listen opp på 2.46m, så får det briste eller bære.
La oss se på mengden av forbruket først, og la oss ta et eksempel fra private husholdninger. Selv om jeg ikke har noen data om dette, vil jeg våge å påstå at de aller fleste i for eksempel Norge vil kunne kutte sitt forbruk med en betydelig andel uten at de merker noe i hverdagen. Dette går på enkle ting som å ikke ha på flere lys enn man trenger, skru ned temperaturen om natten, korttidsprogram på oppvaskmaskinen og å bruke bilen mindre. Det er forskjell på forbruk som øker velstanden og overforbruk. Dersom folk flest klarer å ta dette inn over seg, vil forbruket naturlig nok bli lavere, og hvis denne tankegangen får feste i U-landene vil de kunne få en lavere økning i utslippene enn det vi har hatt frem til nå i I-landene. Bevissthet rundt forbruket av energi vil med andre ord redusere den forventede økningen. Dette forutsetter riktignok at budskapet når frem til folk, noe Gore bidrar til.
Det andre momentet er nok atskillig viktigere. Her kan vi ta et eksempel fra industrien. Blant annet i Kina produseres mye aluminium i gamle og svært forurensende aluminiumsverk, selv om det finnes teknologi som gir mye lavere utslipp. Det er svært viktig at U-landene ikke går gjennom den samme industrielle prosessen som I-landene har vært gjennom, men derimot hopper over noen trinn og går rett på en mer miljøvennlig produksjon. Dermed vil det være mulig med en velstandsutvikling samtidig som utslippet av klimagasser faktisk reduseres. Et annet moment er utvikling av alternative energikilder, noe som uansett er noe vi vil måtte ta i bruk i større og større grad i dette århundret, fordi olje-, gass- og kullreservene krymper hver eneste sekund. Mulige viktige energikilder i fremtiden er solenergi og fusjonskraft, som begge vil gi mye lavere utslipp enn dagens energiproduksjon gjennom ikke-fornybare energikileder.
Det er med andre ord mulig å øke velstanden i U-land uten å øke utslippene, det gjelder bare å gjøre det på riktig måte. Dette vil riktignok være vanskelig, men langt i fra umulig. Til slutt må jeg si at Holtsmark har rett i at folk flest ikke bor i Kina, men hvorfor er det kun I-landene og Kina som skal gjøre noe for å redusere utslippet av klimagasser? Dette er et globalt problem og det er bare rimelig at alle må være med å dra en del av lasset. Om Holtsmark har rett i at målsetningen på 2 grader er urealistisk, skal jeg ikke legge meg opp i, men det er bedre å ha for høye enn for lave mål. Ingen vil se verdens beste høydehoppere hoppe 1 meter – legg listen opp på 2.46m, så får det briste eller bære.
lørdag 15. desember 2007
Økonomi, Realiteter & Hoder
"Selv om mange av verdens klokeste økonomhoder har strevd vettet av seg, har man ennå ikke klart å etablere en allment akseptert teori for hva som styrer valutakursene." (BT Magasinet 8.12.07)
Er ikke dette et fantastisk eksempel på at de økonomiske modellene virkelig gjenspeiler realitetene? Må vel legge til at på lang sikt forklares en god del av renteparitetene, men det mangler allikevel mye. Noe å tenke på for alle som ser Rudolf Rudolf løpe rundt og tegne og forklare. Dessuten er det godt å vite at det fortsatt (og for alltid) vil være mye kloke økonomhoder kan stikke hodene sine i.
Abonner på:
Innlegg (Atom)