Forrige helg ble det kjent at Trond Mohn tilbød staten 300mil til byggingen av ny Høyskole i Bergen for å få startet byggingen. Svaret han fikk fra dette var at presset i norsk økonomi var så stort at regjeringen måtte takke nei. Er ikke dette skremmende? Dersom det hadde blitt brukt 300 mill mer i norsk økonomi, så hadde presset blitt for stort og vi ville blitt dyttet utover kanten og ramlet ned i den store avgrunnen de fleste var sikre på at Columbus ville havne i for 500 år siden. Tenk deg det - 300 mill er forskjellen mellom himmel og helvete.
En annen mulighet er at man av prinsipp må si nei, ikke fordi disse 300 mill hadde dyttet oss over kanten, men fordi det over det ganske land står tusenvis av milliardærer klare med sjekkheftene for å pøse inn penger i offentlige prosjekter. Hadde man sagt ja til Mohn, måtte man også godtatt de andre og deres 100 billioner. Da ville vi vært fortapte.
Ja, hvilket av disse alternativene høres mest realistisk ut? Ikke godt å si. Det første kanskje? Noe som gjør saken enda mer spesiell er at Djupedal kort tid i forveien hadde gitt klarsignal til å bygge Høyskolen, forutsatt at private investorer ble med. Dessuten bygges det barnehager og veier overalt, hadde det ikke vært fornuftig å prioritert å bygge en høyskole i steden for 20 brakkebarnehager, som uansett må fjernes om 2 år? Nytt bygg til HiB har stått på prioriteringslisten i 17 år, men enda har det ikke skjedd noe. Det er kunnskap og utdanning vi skal leve av i fremtiden, ikke full barnehagedekning, og når en av Norges rikeste ønsker å bruke penger på utdanning, så kan da ikke staten stoppe ham. Spesielt når de ikke har klart å komme opp med full finansiering selv i løpet av en periode på 17 år. Tydeligvis har staten allerede prioritert og alt annet må vente, det viktigste er å unngå for mye press, men hva hvis det mer eller mindre er høykonjunktur i 10 år til? Det er jo umulig å spå når ting snur, så hvor lenge skal man vente. Dessuten kunne jo staten bygget da det var lavkonjunktur, men det har den ikke gjort.
Dersom det er så viktig å begrense pengebruken kommer vi vel til å få se andre eksempler i nærmeste fremtid. Jeg kan tenke meg at Giske kommer til å styre norsk fotball med jernhånd for å hindre inflasjon på spillerpriser og lønninger. Det kan jo bli hyggelig.
Med tanke på hvor lenge man har snakket om 50meters basseng her i byen, (20 år er det vel), så er det ikke overraskende at det går tregt, men å hindre en som vil hjelpe med et slikt argument blir for dumt. Forhåpentligvis skjer det noe i dette århundret.
