Selg en tomt - end opp i helvete

I begynnelsen av desember hadde BT flere oppslag om Vossestrand Indremisjon. Bakgrunnen for dette, var at Indremisjonen hadde fått en eiendom i 1932, på den betingelsen at tomten skulle brukes til bedehus. Dersom bedehuset ble lagt ned, skulle tomten føres tilbake til den opprinnelige eieren, eller dennes etterkommere. I 2004 bestemte Indremisjonen seg for å selge tomten uten å ta kontakt med Paul Kyte, etterkommeren til den opprinnelige eieren. Da Kyte oppdaget dette, kontaktet han Indremisjonen, og kom med tilbud om å betale for selve huset, slik at tomten kunne overføres til ham. Misjonen forlangte 600 000, noe som helt klart var altfor mye for et gamelt falleferdig hus i Myrkdalen. Kyte foreslo så at de skulle selge tomten, mot at han fikk 70% av salgssummen. Svaret han fikk var NEI. Til slutt kom Kyte med et bud på 70 000 for huset, men ble nok en gang møtt med en kald skulder. Deretter besluttet Indremisjonen å selge tomten i det "åpne markedet", noe som endte med en pris på 150 000 etter en "lukket salgsprosess".

Hvorfor skriver så jeg om denne saken? Jo, for å påpeke at kristne er akkurat som alle andre mennesker, og til tider atskillig verre. Kyte hadde et klart bevis på at selve tomten tilhørte ham, men allikevel solgte indremisjonen den. Det de jo burde ha gjort var å takke ja til ett av Kytes tilbud, men i stedenfor selger de tomten uten hans samtykke. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg. Indremisjonen begår altså en av de 7 dødssyndene, og deres ledere får det derfor tøft i det neste liv. Nå kan man jo si at protestantene ikke tror på dødssyndene, men det ble voldsomt oppstyr rundt Kristopher Schaus program, så det er tydelig at også mange protestanter annerkjenner tanken bak disse syndene. Dessuten kan jeg tenke meg at de på et eller annet tidspunkt også handler i strid med de andre 6 (det er ikke vanskelig): hovmod, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Av den grunn vil jeg bare ønske dem, og de fleste andre i Norge, lykke til i helvete.

Høyere velstand ≠ Høyere utslipp

Tirsdag 18.12.07 brukte DN og Bjart Holtsmark to sider på å forklare at økt velstand gir større utslipp av klimagasser. Denne saken presenteres nærmest som noe sensasjonelt, men det er noe enhver kan komme frem til, fordi det aller meste vi omgir oss med i hverdagen enten bidrar direkte til utslipp av klimagasser, eller har bidratt gjennom fremstillingsprosessen. Følgelig vil utslippene bli høyere jo flere goder vi forbruker. Grunnen til dette utslippet er at alle produksjonsprosesser er avhengig av å bli tilført energi på en eller annen måte. Alt vi har av elektrisk utstyr trenger kontinuerlig mer strøm for å virke, og denne strømmen produseres hovedsaklig ved hjelp av olje, gass eller kull. Dessuten har alt annet, fra klær til bygninger, forbrukt energi i produksjonen og dermed bidratt til utslipp av klimagasser. Det burde derfor ikke komme som en overraskelse på noen, at høyere velstand, gjennom økt forbruk, isolert sett fører til høyere utslipp. Imidlertid ser ikke jeg noen grunn til å lage en stor sak ut av dette. Holtsmark har rett i at man kan forvente økt velstand og dermed også isolert sett økte klimagassutslipp i U-landene, men det er mulig å få denne velstandsøkningen på flere måter, enten ved å fortsette som I-landene har gjort frem til i dag, eller å sette fokus på det som er viktig. Her kan man hovedsakelig tenke seg to hovedmomenter: hvor mye man forbruker og hvordan man forbruker.

La oss se på mengden av forbruket først, og la oss ta et eksempel fra private husholdninger. Selv om jeg ikke har noen data om dette, vil jeg våge å påstå at de aller fleste i for eksempel Norge vil kunne kutte sitt forbruk med en betydelig andel uten at de merker noe i hverdagen. Dette går på enkle ting som å ikke ha på flere lys enn man trenger, skru ned temperaturen om natten, korttidsprogram på oppvaskmaskinen og å bruke bilen mindre. Det er forskjell på forbruk som øker velstanden og overforbruk. Dersom folk flest klarer å ta dette inn over seg, vil forbruket naturlig nok bli lavere, og hvis denne tankegangen får feste i U-landene vil de kunne få en lavere økning i utslippene enn det vi har hatt frem til nå i I-landene. Bevissthet rundt forbruket av energi vil med andre ord redusere den forventede økningen. Dette forutsetter riktignok at budskapet når frem til folk, noe Gore bidrar til.

Det andre momentet er nok atskillig viktigere. Her kan vi ta et eksempel fra industrien. Blant annet i Kina produseres mye aluminium i gamle og svært forurensende aluminiumsverk, selv om det finnes teknologi som gir mye lavere utslipp. Det er svært viktig at U-landene ikke går gjennom den samme industrielle prosessen som I-landene har vært gjennom, men derimot hopper over noen trinn og går rett på en mer miljøvennlig produksjon. Dermed vil det være mulig med en velstandsutvikling samtidig som utslippet av klimagasser faktisk reduseres. Et annet moment er utvikling av alternative energikilder, noe som uansett er noe vi vil måtte ta i bruk i større og større grad i dette århundret, fordi olje-, gass- og kullreservene krymper hver eneste sekund. Mulige viktige energikilder i fremtiden er solenergi og fusjonskraft, som begge vil gi mye lavere utslipp enn dagens energiproduksjon gjennom ikke-fornybare energikileder.

Det er med andre ord mulig å øke velstanden i U-land uten å øke utslippene, det gjelder bare å gjøre det på riktig måte. Dette vil riktignok være vanskelig, men langt i fra umulig. Til slutt må jeg si at Holtsmark har rett i at folk flest ikke bor i Kina, men hvorfor er det kun I-landene og Kina som skal gjøre noe for å redusere utslippet av klimagasser? Dette er et globalt problem og det er bare rimelig at alle må være med å dra en del av lasset. Om Holtsmark har rett i at målsetningen på 2 grader er urealistisk, skal jeg ikke legge meg opp i, men det er bedre å ha for høye enn for lave mål. Ingen vil se verdens beste høydehoppere hoppe 1 meter – legg listen opp på 2.46m, så får det briste eller bære.

Økonomi, Realiteter & Hoder

"Selv om mange av verdens klokeste økonomhoder har strevd vettet av seg, har man ennå ikke klart å etablere en allment akseptert teori for hva som styrer valutakursene." (BT Magasinet 8.12.07)

Er ikke dette et fantastisk eksempel på at de økonomiske modellene virkelig gjenspeiler realitetene? Må vel legge til at på lang sikt forklares en god del av renteparitetene, men det mangler allikevel mye. Noe å tenke på for alle som ser Rudolf Rudolf løpe rundt og tegne og forklare. Dessuten er det godt å vite at det fortsatt (og for alltid) vil være mye kloke økonomhoder kan stikke hodene sine i.