I begynnelsen av desember hadde BT flere oppslag om Vossestrand Indremisjon. Bakgrunnen for dette, var at Indremisjonen hadde fått en eiendom i 1932, på den betingelsen at tomten skulle brukes til bedehus. Dersom bedehuset ble lagt ned, skulle tomten føres tilbake til den opprinnelige eieren, eller dennes etterkommere. I 2004 bestemte Indremisjonen seg for å selge tomten uten å ta kontakt med Paul Kyte, etterkommeren til den opprinnelige eieren. Da Kyte oppdaget dette, kontaktet han Indremisjonen, og kom med tilbud om å betale for selve huset, slik at tomten kunne overføres til ham. Misjonen forlangte 600 000, noe som helt klart var altfor mye for et gamelt falleferdig hus i Myrkdalen. Kyte foreslo så at de skulle selge tomten, mot at han fikk 70% av salgssummen. Svaret han fikk var NEI. Til slutt kom Kyte med et bud på 70 000 for huset, men ble nok en gang møtt med en kald skulder. Deretter besluttet Indremisjonen å selge tomten i det "åpne markedet", noe som endte med en pris på 150 000 etter en "lukket salgsprosess".
Hvorfor skriver så jeg om denne saken? Jo, for å påpeke at kristne er akkurat som alle andre mennesker, og til tider atskillig verre. Kyte hadde et klart bevis på at selve tomten tilhørte ham, men allikevel solgte indremisjonen den. Det de jo burde ha gjort var å takke ja til ett av Kytes tilbud, men i stedenfor selger de tomten uten hans samtykke. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg. Indremisjonen begår altså en av de 7 dødssyndene, og deres ledere får det derfor tøft i det neste liv. Nå kan man jo si at protestantene ikke tror på dødssyndene, men det ble voldsomt oppstyr rundt Kristopher Schaus program, så det er tydelig at også mange protestanter annerkjenner tanken bak disse syndene. Dessuten kan jeg tenke meg at de på et eller annet tidspunkt også handler i strid med de andre 6 (det er ikke vanskelig): hovmod, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Av den grunn vil jeg bare ønske dem, og de fleste andre i Norge, lykke til i helvete.
torsdag 27. desember 2007
tirsdag 18. desember 2007
Høyere velstand ≠ Høyere utslipp
Tirsdag 18.12.07 brukte DN og Bjart Holtsmark to sider på å forklare at økt velstand gir større utslipp av klimagasser. Denne saken presenteres nærmest som noe sensasjonelt, men det er noe enhver kan komme frem til, fordi det aller meste vi omgir oss med i hverdagen enten bidrar direkte til utslipp av klimagasser, eller har bidratt gjennom fremstillingsprosessen. Følgelig vil utslippene bli høyere jo flere goder vi forbruker. Grunnen til dette utslippet er at alle produksjonsprosesser er avhengig av å bli tilført energi på en eller annen måte. Alt vi har av elektrisk utstyr trenger kontinuerlig mer strøm for å virke, og denne strømmen produseres hovedsaklig ved hjelp av olje, gass eller kull. Dessuten har alt annet, fra klær til bygninger, forbrukt energi i produksjonen og dermed bidratt til utslipp av klimagasser. Det burde derfor ikke komme som en overraskelse på noen, at høyere velstand, gjennom økt forbruk, isolert sett fører til høyere utslipp. Imidlertid ser ikke jeg noen grunn til å lage en stor sak ut av dette. Holtsmark har rett i at man kan forvente økt velstand og dermed også isolert sett økte klimagassutslipp i U-landene, men det er mulig å få denne velstandsøkningen på flere måter, enten ved å fortsette som I-landene har gjort frem til i dag, eller å sette fokus på det som er viktig. Her kan man hovedsakelig tenke seg to hovedmomenter: hvor mye man forbruker og hvordan man forbruker.
La oss se på mengden av forbruket først, og la oss ta et eksempel fra private husholdninger. Selv om jeg ikke har noen data om dette, vil jeg våge å påstå at de aller fleste i for eksempel Norge vil kunne kutte sitt forbruk med en betydelig andel uten at de merker noe i hverdagen. Dette går på enkle ting som å ikke ha på flere lys enn man trenger, skru ned temperaturen om natten, korttidsprogram på oppvaskmaskinen og å bruke bilen mindre. Det er forskjell på forbruk som øker velstanden og overforbruk. Dersom folk flest klarer å ta dette inn over seg, vil forbruket naturlig nok bli lavere, og hvis denne tankegangen får feste i U-landene vil de kunne få en lavere økning i utslippene enn det vi har hatt frem til nå i I-landene. Bevissthet rundt forbruket av energi vil med andre ord redusere den forventede økningen. Dette forutsetter riktignok at budskapet når frem til folk, noe Gore bidrar til.
Det andre momentet er nok atskillig viktigere. Her kan vi ta et eksempel fra industrien. Blant annet i Kina produseres mye aluminium i gamle og svært forurensende aluminiumsverk, selv om det finnes teknologi som gir mye lavere utslipp. Det er svært viktig at U-landene ikke går gjennom den samme industrielle prosessen som I-landene har vært gjennom, men derimot hopper over noen trinn og går rett på en mer miljøvennlig produksjon. Dermed vil det være mulig med en velstandsutvikling samtidig som utslippet av klimagasser faktisk reduseres. Et annet moment er utvikling av alternative energikilder, noe som uansett er noe vi vil måtte ta i bruk i større og større grad i dette århundret, fordi olje-, gass- og kullreservene krymper hver eneste sekund. Mulige viktige energikilder i fremtiden er solenergi og fusjonskraft, som begge vil gi mye lavere utslipp enn dagens energiproduksjon gjennom ikke-fornybare energikileder.
Det er med andre ord mulig å øke velstanden i U-land uten å øke utslippene, det gjelder bare å gjøre det på riktig måte. Dette vil riktignok være vanskelig, men langt i fra umulig. Til slutt må jeg si at Holtsmark har rett i at folk flest ikke bor i Kina, men hvorfor er det kun I-landene og Kina som skal gjøre noe for å redusere utslippet av klimagasser? Dette er et globalt problem og det er bare rimelig at alle må være med å dra en del av lasset. Om Holtsmark har rett i at målsetningen på 2 grader er urealistisk, skal jeg ikke legge meg opp i, men det er bedre å ha for høye enn for lave mål. Ingen vil se verdens beste høydehoppere hoppe 1 meter – legg listen opp på 2.46m, så får det briste eller bære.
La oss se på mengden av forbruket først, og la oss ta et eksempel fra private husholdninger. Selv om jeg ikke har noen data om dette, vil jeg våge å påstå at de aller fleste i for eksempel Norge vil kunne kutte sitt forbruk med en betydelig andel uten at de merker noe i hverdagen. Dette går på enkle ting som å ikke ha på flere lys enn man trenger, skru ned temperaturen om natten, korttidsprogram på oppvaskmaskinen og å bruke bilen mindre. Det er forskjell på forbruk som øker velstanden og overforbruk. Dersom folk flest klarer å ta dette inn over seg, vil forbruket naturlig nok bli lavere, og hvis denne tankegangen får feste i U-landene vil de kunne få en lavere økning i utslippene enn det vi har hatt frem til nå i I-landene. Bevissthet rundt forbruket av energi vil med andre ord redusere den forventede økningen. Dette forutsetter riktignok at budskapet når frem til folk, noe Gore bidrar til.
Det andre momentet er nok atskillig viktigere. Her kan vi ta et eksempel fra industrien. Blant annet i Kina produseres mye aluminium i gamle og svært forurensende aluminiumsverk, selv om det finnes teknologi som gir mye lavere utslipp. Det er svært viktig at U-landene ikke går gjennom den samme industrielle prosessen som I-landene har vært gjennom, men derimot hopper over noen trinn og går rett på en mer miljøvennlig produksjon. Dermed vil det være mulig med en velstandsutvikling samtidig som utslippet av klimagasser faktisk reduseres. Et annet moment er utvikling av alternative energikilder, noe som uansett er noe vi vil måtte ta i bruk i større og større grad i dette århundret, fordi olje-, gass- og kullreservene krymper hver eneste sekund. Mulige viktige energikilder i fremtiden er solenergi og fusjonskraft, som begge vil gi mye lavere utslipp enn dagens energiproduksjon gjennom ikke-fornybare energikileder.
Det er med andre ord mulig å øke velstanden i U-land uten å øke utslippene, det gjelder bare å gjøre det på riktig måte. Dette vil riktignok være vanskelig, men langt i fra umulig. Til slutt må jeg si at Holtsmark har rett i at folk flest ikke bor i Kina, men hvorfor er det kun I-landene og Kina som skal gjøre noe for å redusere utslippet av klimagasser? Dette er et globalt problem og det er bare rimelig at alle må være med å dra en del av lasset. Om Holtsmark har rett i at målsetningen på 2 grader er urealistisk, skal jeg ikke legge meg opp i, men det er bedre å ha for høye enn for lave mål. Ingen vil se verdens beste høydehoppere hoppe 1 meter – legg listen opp på 2.46m, så får det briste eller bære.
lørdag 15. desember 2007
Økonomi, Realiteter & Hoder
"Selv om mange av verdens klokeste økonomhoder har strevd vettet av seg, har man ennå ikke klart å etablere en allment akseptert teori for hva som styrer valutakursene." (BT Magasinet 8.12.07)
Er ikke dette et fantastisk eksempel på at de økonomiske modellene virkelig gjenspeiler realitetene? Må vel legge til at på lang sikt forklares en god del av renteparitetene, men det mangler allikevel mye. Noe å tenke på for alle som ser Rudolf Rudolf løpe rundt og tegne og forklare. Dessuten er det godt å vite at det fortsatt (og for alltid) vil være mye kloke økonomhoder kan stikke hodene sine i.
fredag 16. november 2007
Belønninger
I disse dager lønner jeg meg selv med storslagne premier som
- tannpuss etter at jeg har lest 20 sider til om strukturell arbeidsledighet
- tømme oppvaskmaskinen etter ytterligere 20 sider om Beverigde-kurve
- Cycling Manager når alle 50 sidene er lest
I dag slo jeg meg helt løs og gav meg selv muligheten til å evaluere SOLen. En belønning av en slik karakter tror jeg aldri jeg har unnet meg selv før. Hva gjør man ikke for å øke motivasjonen?
fredag 2. november 2007
Norsk økonomi presses over kanten
Forrige helg ble det kjent at Trond Mohn tilbød staten 300mil til byggingen av ny Høyskole i Bergen for å få startet byggingen. Svaret han fikk fra dette var at presset i norsk økonomi var så stort at regjeringen måtte takke nei. Er ikke dette skremmende? Dersom det hadde blitt brukt 300 mill mer i norsk økonomi, så hadde presset blitt for stort og vi ville blitt dyttet utover kanten og ramlet ned i den store avgrunnen de fleste var sikre på at Columbus ville havne i for 500 år siden. Tenk deg det - 300 mill er forskjellen mellom himmel og helvete.
En annen mulighet er at man av prinsipp må si nei, ikke fordi disse 300 mill hadde dyttet oss over kanten, men fordi det over det ganske land står tusenvis av milliardærer klare med sjekkheftene for å pøse inn penger i offentlige prosjekter. Hadde man sagt ja til Mohn, måtte man også godtatt de andre og deres 100 billioner. Da ville vi vært fortapte.
Ja, hvilket av disse alternativene høres mest realistisk ut? Ikke godt å si. Det første kanskje? Noe som gjør saken enda mer spesiell er at Djupedal kort tid i forveien hadde gitt klarsignal til å bygge Høyskolen, forutsatt at private investorer ble med. Dessuten bygges det barnehager og veier overalt, hadde det ikke vært fornuftig å prioritert å bygge en høyskole i steden for 20 brakkebarnehager, som uansett må fjernes om 2 år? Nytt bygg til HiB har stått på prioriteringslisten i 17 år, men enda har det ikke skjedd noe. Det er kunnskap og utdanning vi skal leve av i fremtiden, ikke full barnehagedekning, og når en av Norges rikeste ønsker å bruke penger på utdanning, så kan da ikke staten stoppe ham. Spesielt når de ikke har klart å komme opp med full finansiering selv i løpet av en periode på 17 år. Tydeligvis har staten allerede prioritert og alt annet må vente, det viktigste er å unngå for mye press, men hva hvis det mer eller mindre er høykonjunktur i 10 år til? Det er jo umulig å spå når ting snur, så hvor lenge skal man vente. Dessuten kunne jo staten bygget da det var lavkonjunktur, men det har den ikke gjort.
Dersom det er så viktig å begrense pengebruken kommer vi vel til å få se andre eksempler i nærmeste fremtid. Jeg kan tenke meg at Giske kommer til å styre norsk fotball med jernhånd for å hindre inflasjon på spillerpriser og lønninger. Det kan jo bli hyggelig.
Med tanke på hvor lenge man har snakket om 50meters basseng her i byen, (20 år er det vel), så er det ikke overraskende at det går tregt, men å hindre en som vil hjelpe med et slikt argument blir for dumt. Forhåpentligvis skjer det noe i dette århundret.
En annen mulighet er at man av prinsipp må si nei, ikke fordi disse 300 mill hadde dyttet oss over kanten, men fordi det over det ganske land står tusenvis av milliardærer klare med sjekkheftene for å pøse inn penger i offentlige prosjekter. Hadde man sagt ja til Mohn, måtte man også godtatt de andre og deres 100 billioner. Da ville vi vært fortapte.
Ja, hvilket av disse alternativene høres mest realistisk ut? Ikke godt å si. Det første kanskje? Noe som gjør saken enda mer spesiell er at Djupedal kort tid i forveien hadde gitt klarsignal til å bygge Høyskolen, forutsatt at private investorer ble med. Dessuten bygges det barnehager og veier overalt, hadde det ikke vært fornuftig å prioritert å bygge en høyskole i steden for 20 brakkebarnehager, som uansett må fjernes om 2 år? Nytt bygg til HiB har stått på prioriteringslisten i 17 år, men enda har det ikke skjedd noe. Det er kunnskap og utdanning vi skal leve av i fremtiden, ikke full barnehagedekning, og når en av Norges rikeste ønsker å bruke penger på utdanning, så kan da ikke staten stoppe ham. Spesielt når de ikke har klart å komme opp med full finansiering selv i løpet av en periode på 17 år. Tydeligvis har staten allerede prioritert og alt annet må vente, det viktigste er å unngå for mye press, men hva hvis det mer eller mindre er høykonjunktur i 10 år til? Det er jo umulig å spå når ting snur, så hvor lenge skal man vente. Dessuten kunne jo staten bygget da det var lavkonjunktur, men det har den ikke gjort.
Dersom det er så viktig å begrense pengebruken kommer vi vel til å få se andre eksempler i nærmeste fremtid. Jeg kan tenke meg at Giske kommer til å styre norsk fotball med jernhånd for å hindre inflasjon på spillerpriser og lønninger. Det kan jo bli hyggelig.
Med tanke på hvor lenge man har snakket om 50meters basseng her i byen, (20 år er det vel), så er det ikke overraskende at det går tregt, men å hindre en som vil hjelpe med et slikt argument blir for dumt. Forhåpentligvis skjer det noe i dette århundret.
søndag 14. oktober 2007
Plastlommesaken del 2
Tidligere i uken var jeg innom Rema for å skaffe meg førsteklasses plastlommer, men hva hadde skjedd? Ingen Akka lommer, men noen nye blanke, skinnende og merkeløse lommer. Jeg hoppet i det og kjøpte 80stk. Det viste seg at de var like gode som Akkas, så nå er hele året reddet. Takke seg til Remas utrolig høye klasse når det gjelder kontorsaker.
fredag 14. september 2007
Kan man bytte plastlommer?
I går printet jeg, bokstavlig talt, ut en hel haug med papir. Hvis du nå tenker "der har vi en av de papirelskerne ja, de som ikke gjør annet enn å se på de hvite, tynne, flate og firkantede rektanglene som i A4 tilfellet har sider på 210 mm × 297 mm, men som dersom man følger ISO-standarden finnes i 35 størrelser fordelt over A-serien, B-serien og C-serien, som lages av fibre fra planter, blant andre trær, bomull, lin og hamp, og som holdes sammen av elektrostatiske bindinger, også kalt hydrogen-bindinger, og som brukes til uttallige ting som skriving, tegning, bilder, penger, konvolutter, bagger, lommetørkler, kunst, billetter, sandpapir, origami, og viktigst av alt toalettpapir, og som på gresk heter pápyros etter ordet for papyrus som ble produsert i Det gamle Egypt, men som kineserne tok ett skritt videre da de begynte å pakke inn ting i det 200 år før en viss "mann" kom til Jorden, og som 100 år etter denne mannen ble brukt til å skrive på, og som ble brukt av kineserne til toalettpapir i det sjette århundre, og som i Amerika ble oppfunnet av mayaene i det femte århunderet, og som ikke ble produsert i Europa før i det 11-århundret", ja da har du et problem, for da kan du altfor mye om papir.
Men tilbake til saken - disse papirene måtte jeg sette inn i en perm, og jeg liker å sette arkene i plastlommer. Dessverre hadde jeg kun 9 igjen, så jeg ble ikke ferdig. Jeg kunne jo ikke ha papir flytende rundt overalt, så neste dag kjøpte jeg 4 pakker med 10 plastlommer. Da han i kassen sa prisen angret jeg med en gang, 40 kr, og ikke 20 som det koster på Rema. Er dette rasjonelt da? Betale dobbel pris. Den eneste grunnen til at jeg ikke kjøpte de på Rema var at de var tom forrige gang jeg var innom og jeg går rett forbi bokhandelen, så da blir det lettere å handle der. Uansett, jeg tenkte det fikk bare være. Men hva skjedde da jeg kom hjem? Jo jeg oppdaget at det kun var plass til 1 ark i hver plastlomme. 1 ark! Hvis jeg putter i 2 ark, begynner papiret å krølle seg og slik kan jeg jo ikke ha det. Hvis jeg putter 4-8 ark i, som er det jeg pleier å putte nedi, minner det mer om Storm on the Sea of Galilee. Hele lommen bølger seg bortover, til sammenligning har jeg puttet 40 ark i enkelte av plastlommene fra Rema.
Plastlommene er med andre ord tilnærmet ubrukelige for meg, og hvorfor skal jeg da beholde dem? Jeg har tre pakker jeg ikke har åpnet, og jeg har kvitteringen. Kan jeg da gå til bokhandelen og få de 30 kr tilbake? Det er jo bare 30 kr, så virker jeg smålig hvis jeg leverer tilbake 30 plastlommer? Et annet problem er at hele kvitteringen min er full av gule prikker. Jeg har nemlig nettopp begynt på en ny markeringspenn, og i begynnelsen blir det små gule prikker på slutten av hver linje. For at ikke disse prikkene skal gå over på den motsatte siden når jeg blar om, tørker jeg det vekk med papir, og i dag var det tilfeldigvis kvitteringen som lå nærmest - jeg skulle jo bare kaste den allikevel.
Nå sitter jeg altså med 40 tilnærmet ubrukelige plastlommer, 30 av de i 3 uåpndede pakker, og en gulprikkete kvittering. Skal jeg gå og få en tilgodelapp, eller skal jeg til og med kreve pengene tilbake? Eller ingen av delene?
Men tilbake til saken - disse papirene måtte jeg sette inn i en perm, og jeg liker å sette arkene i plastlommer. Dessverre hadde jeg kun 9 igjen, så jeg ble ikke ferdig. Jeg kunne jo ikke ha papir flytende rundt overalt, så neste dag kjøpte jeg 4 pakker med 10 plastlommer. Da han i kassen sa prisen angret jeg med en gang, 40 kr, og ikke 20 som det koster på Rema. Er dette rasjonelt da? Betale dobbel pris. Den eneste grunnen til at jeg ikke kjøpte de på Rema var at de var tom forrige gang jeg var innom og jeg går rett forbi bokhandelen, så da blir det lettere å handle der. Uansett, jeg tenkte det fikk bare være. Men hva skjedde da jeg kom hjem? Jo jeg oppdaget at det kun var plass til 1 ark i hver plastlomme. 1 ark! Hvis jeg putter i 2 ark, begynner papiret å krølle seg og slik kan jeg jo ikke ha det. Hvis jeg putter 4-8 ark i, som er det jeg pleier å putte nedi, minner det mer om Storm on the Sea of Galilee. Hele lommen bølger seg bortover, til sammenligning har jeg puttet 40 ark i enkelte av plastlommene fra Rema.
Plastlommene er med andre ord tilnærmet ubrukelige for meg, og hvorfor skal jeg da beholde dem? Jeg har tre pakker jeg ikke har åpnet, og jeg har kvitteringen. Kan jeg da gå til bokhandelen og få de 30 kr tilbake? Det er jo bare 30 kr, så virker jeg smålig hvis jeg leverer tilbake 30 plastlommer? Et annet problem er at hele kvitteringen min er full av gule prikker. Jeg har nemlig nettopp begynt på en ny markeringspenn, og i begynnelsen blir det små gule prikker på slutten av hver linje. For at ikke disse prikkene skal gå over på den motsatte siden når jeg blar om, tørker jeg det vekk med papir, og i dag var det tilfeldigvis kvitteringen som lå nærmest - jeg skulle jo bare kaste den allikevel.
Nå sitter jeg altså med 40 tilnærmet ubrukelige plastlommer, 30 av de i 3 uåpndede pakker, og en gulprikkete kvittering. Skal jeg gå og få en tilgodelapp, eller skal jeg til og med kreve pengene tilbake? Eller ingen av delene?
tirsdag 31. juli 2007
Radio1 - variert eller ikke?
Ja, nå er vi endelig samlet. Det største Allstar teamet siden Live 8 og da "Rap møtte bhangra": KA, Dure og MN. Vi har skrevet et brev til Radio 1 og NRJ, der vi forteller hva vi synes om musikken de spiller.
I forbindelse med sommerjobben jeg hadde i år hørte jeg svært mye på Radio1 og Energy, og fikk, i den grad det er mulig, enda sterkere bekreftelse på noe jeg visste fra før: Den totale mangelen på variasjon. Spesielt dere i Radio1 legger stor vekt på at dere spiller variert musikk, noe dere gir uttrykk for i hver eneste av egenreklamene deres. Dette er noe jeg har svært store problemer med å forstå – dere spiller jo det samme om igjen og om igjen. At det er en viss kontinuitet i hva dere spiller fra dag til dag må man selvfølgelig regne med, men hos både dere og NRJ er denne kontinuiteten altfor stor. Dere spiller den samme musikken flere ganger på de 8 timene en arbeidsdag varer, og tar vi med ettermiddagene og kveldene blir tallet enda høyere. Når man så hører på det samme i flere dager, er det til å bli gal av. Jeg er slett ikke alene om å mene dette, jeg kjenner faktisk ikke et eneste menneske som mener at Radio1 spiller variert musikk. Alle jeg kjenner mener derimot det motsatte, Radio1 spiller den samme musikken hele tiden. Dette gjør at jeg er svært nysgjerrig på hva dere mener med uttrykket ”variert musikk”. Dere bruker enhver mulighet til å fremheve at dere spiller ”variert musikk”, men ingen jeg kjenner mener at dere gjør dette. Derfor lurer jeg på om dere har undersøkelser på hva lytterne mener om musikken deres og variasjon. Jeg går ut i fra at dere jevnlig gjør undersøkelser på dette, men er disse undersøkelsene offentlige? Jeg kunne gjerne tenkt meg å vite hva de viser. Hvis disse undersøkelsene viser at folk synes dere spiller variert musikk, vil jeg faktisk påstå at dere må ha gjort en feil. Det kan selvfølgelig tenkes at det bare er tilfeldig at jeg ikke kjenner noen som synes dere spiller variert musikk, men statistisk sett burde jeg vel gjort det, dersom dette er en generell oppfatning i befolkningen.
Et annet interessant spørsmål er hva dere som jobber i Radio1 synes om musikken dere spiller. Synes dere virkelig at den er variert? Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan programlederne orker å sitte og høre på den samme musikken dag ut og dag inn. Eller hører de ikke på det de selv spiller?
Noe annet som irriterer meg grenseløst er at dere spiller de samme unplugged-snuttene og intervjuene gang på gang. James Morrisson: Are you related to Van Morrison? No, but, I never say this, but Im related to John Wayne. Oh man, that’s so cool! Eller Venke Knutson: Take it away! I shall. Det heter vel dessuten I will. Faber vokste opp med kassetter som han hørte på hele dagen, Ravi og kjendisvarsel på Qarten osv osv. Når folk har hørt de samme snuttene et uendelig antall ganger, ja så blir man rett og slett lei. Dersom lytterne lærer seg intervjuene er det et sterkt tegn på at dere har spilt de for ofte.
Et annet feilgrep dere har gjort er noe som kommer frem i slagordet deres. ”Radio1 din hitstasjon nr 1 for pop og rock”. Hvis dere praktisk talt begrenser dere til kun pop og rock blir muligheten til å variere også mindre. Jeg går ut i fra at dette er for å segmentere dere ytterligere fra deres søster The Voice of Hip Hop and RnB, og Energy, men er dette egentlig nødvendig? Dere har hele tiden spilt mest pop og rock, og sånn sett er det greit med et slikt slagord, men hvis dette betyr at HipHop, RnB og pop-dance nærmest forsvinner, mener jeg det vil være et tap for dere. Slik jeg ser det er det 2 viktige faktorer en radiolytter tar hensyn til når det gjelder musikk: 1. Liker jeg musikken som spilles? 2. spiller de variert musikk, eller er jeg lei av hele radiokanalen etter 1 uke?
Med denne begrensingen til pop og rock, blir det enda vanskeligere å oppfylle kravene til den andre faktoren. Eminem er et eksempel på en svært populær artist som dere knapt spiller, med mindre han har sen singel ute. Det er jo ingen grunn til at det skal være slik.
Jeg, og alle jeg kjenner, synes altså at dere ikke spiller variert nok musikk, og selv om dette er et problem dere burde løst på egenhånd, dere lever jo tross alt av å lage radio, så trenger dere nok noen innspill utenfra. Dette er noe dere i utgangspunktet skal få gjennom musikkpanelet, men etter min mening fungerer dette langt i fra optimalt. For det første er det uklart hvordan sangene vurderes i forhold til vurderingskriteriene. Forskjellen mellom sanger man elsker og hater er selvfølgelig åpenbar, det samme gjelder veldig lei eller ikke i det hele tatt, men hva med sammenhengen mellom disse parametrene? Det skal gjerne mer til for at man blir veldig lei en sang man elsker, enn en man hater. Dermed burde for eksempel kombinasjonen ”elsker og veldig lei” tyde på at dere virkelig har overspilt låten, og at dette faktisk vil være mer negativt enn ”liker og veldig lei”. Noe annet er at sanger man hater ofte også blir sanger man er veldig lei, selv om dere knapt har spilt sangen. Gir dette et godt bilde? Så hva er egentlig den mest negative/positive vurderingen og hvordan vektlegges sammenhengene mellom parametrene?
Et annet problem er at lytterne ikke har noen innvirkning på hvilke sanger som er med i undersøkelsen. Det kan godt hende folk liker sangene, men at de egentlig kunne tenkt seg noe annet som er bedre. Dessuten følger dere ofte ikke med i timen. The Fray er et band dere burde begynt å spille i fjor, men i stedet for begynte dere i februar eller noe slikt, dvs omtrent samtidig med andre norske radiokanaler, og etter at vi nordmenn ført hadde fått høre den i Greys Anatomi og Scrubs. Omtrent da denne sangen kom, anbefalte jeg i en eller annen sammenheng ”Over My Head” til dere. Dere valgte å overse tipset, men på den forrige musikkundersøkelsen deres, 6 mnd etter tipset, var sangen med. Jeg tviler på at sangen er som vin, den må ikke lagres noen måneder før den er god. Dette er et eksempel på at dere ofte overser god musikk. Hva med å opprette et panel/gi folk muligheten til å komme med forslag til hvilken musikk dere skal spille?
Dere legger jo tross alt alle premissene for hvilken musikk som skal spilles. I musikkundersøkelsene er det rundt 40 sanger, noe som forhåpentligvis er en svært liten del av det antall sanger dere spiller i en uke, selv om det ikke føles slik. Dessuten er antallet undersøkelser for lavt. Med mindre jeg har talt feil har dere kun hatt 8 stk hittil i år, og hvor mye forteller dette egentlig til dere? Altfor lite.
En annen svakhet når det gjelder lytternes innflytelse, kommer frem i ”Min topp 6 kl 6”. Egentlig burde dette hatt navnet ”Radio1s Min topp 6 kl 6”, ganske enkelt fordi man må velge sanger fra et svært begrenset utvalg. Slik jeg ser det er det i realiteten dere som bestemmer hvilken musikk som skal være på topp 6 listene, fordi lytterne har få valgalternativer. Hva med å la lytteren velge fritt innenfor sanger som passer Radio 1s profil, og ikke bare mellom sangene fra deres liste, som dere jo spiller i samme periode uansett?
Dere kan kanskje si at ”våre lyttere er fornøyde de”, men til det svarer jeg at alt er relativt. NRJ sliter med det samme problemet, så relativt til de er ikke dere dårlige.
Kanskje burde jeg avsluttet med å finne løsninger for dere, men som nevnt tidligere, detter er deres jobb. Dere har holdt på i over 20 år og sitter derfor på et vanvittig listemateriale – bruk det! Det ligger og venter på dere, så plukk det opp og spill flere forskjellige gamle sanger og ikke de samme hele tiden. Hva med One hit wonders som Dina og Opus X og sommerklassikere som O-Zone og Mr. President med Coco Jambo? Eller hva med grupper som NSync og Backstreet Boys? Selv om ikke disse gruppene verken var nyskapende eller originale hadde de flere svært fengende hits, som gjør seg like godt i dag som for 5 år siden. Jeg husker selvfølgelig ikke hver eneste sang jeg har hørt på Radio1, men jeg tror jeg har mine ord i behold når jeg sier at jeg ikke har hørt noe fra disse bandene på Radio1 det siste året, men unntak av BSBs Incomplete, som dere sikkert har spilt. For å få variasjon vil det garantert være en veldig god ide å sporadisk, og fordi dere er så redde for å forlate konseptet deres med de siste 10 årene, vil jeg her legge ekstra vekt på ordet sporadisk, spille musikk fra tidlig 90-tall og 80-tallet. Slik jeg ser det er det fullt mulig å finne musikk fra denne perioden som passer i deres profil. Nirvana og Alphaville er nok, dessverre, band som er i den store gruppen med sanger dere ikke vil spille, men hva med Aha? Take on me, Hunting high and low og The sun always shines on TV er, etter min mening sanger som passer svært godt inn i deres profil, elv om de ble utgitt på midten av 80-tallet. Er dere redde for å miste yngre lyttere hvis dere spiller så ”gammel” musikk? Jeg tror denne frykten er ubegrunnet. En annen artist er Michael Jackson. Mye av det han har laget er tidløst, men samtidig må jeg si jeg er glad for at dere ikke spiller ham i hjel, så jeg skal vel kanskje være fornøyd.
Når jeg først er i gang, så klarer jeg ikke å gi meg. Dere spiller The Connells med 74-75 forholdsvis jevnlig, men hvorfor ikke sanger som Mike and the Mechanics med Over my shoulder? Den kom jo ut omtrent på samme tid og er i den samme stilen, tidlig 90-talls kassegitarpop. Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? Thake That gjorde comeback tidligere, hvorfor spiller dere ikke de gamle klassikerne deres, som Back for Good?
Dere burde også vært spesielt god på bergensk musikk, men det er dere vel heller ikke. Hvis ikke jeg husker feil, hadde dere med en av medlemmene fra Spetakkel, husker ikke helt hva han heter, i den siste musikkundersøkelsen. Han har min bror hørt på i godt over 1 mnd etter at han ved en tilfeldighet var innom MySpace siden hans. Dere kan selvfølgelig ikke følge med på alt og alle, men hadde det ikke vært en ide å i alle fall sjekke bergenske artister? Når dere først har skaffet dere webadressene deres, er det gjort på 2 min.
Noe annet jeg ikke skjønner, er hvorfor dere, i alle fall på dagtid, ikke har inkludert sommermusikk i den vanlige spillelisten deres. Det er ikke alle som har tilgang på PC og som kan spille internettradioen deres for sommermusikk.
Et siste moment er å lete etter mer forholdsvis ny musikk som dere kan spille. Pachanga med Close to you er en låt som passer fint om sommeren, selv om den i utgangspunktet nok ligger litt til siden for det dere ønsker å spille. The Voice (TV) har bl.a. spilt den en del. Den amerikanske gruppen Lifehouse er et annet eksempel. Dette er en gruppe som stort sett kun lager rolig radiovennlig pop, og burde dermed passe svært godt for dere. De har sanger som ”You And Me” og ”Hanging By A Moment” og den nye ”First Time”. Nå kan dere selvfølgelig svare at folk vil ikke høre sanger fra, for oss, ukjente amerikanere, men selv om det er noe i dette, tror jeg ikke det er dette som er altavgjørende. De fleste vil nok ha mer lyst til å høre en ny låt fra Madonna enn fra for eksempel Lifehouse, men til syvende og sist er det nok kvaliteten på musikken som betyr noe, og folk blir lei av Madonna til slutt.
En annen sang som må nevnes er tyske Monrose med ”Hot Summer”. Dette er en svært god poplåt, som minner mye om Timbaland i produksjon, men som ikke har noe med ham å gjøre i det hele tatt. Singelen har toppet listene i Østerrike og Tyskland, noe som viser at den holder god kvalitet. Ikke kom med frasen ”nei men vi kan ikke spille den bare fordi den er en hit i Tyskland”. Detter helt feil måte å vurdere en sang på, og det tar seg ikke godt ut om dere flyr i forsvar med 11 mann og pelmer ballen over tribunetaket. Dere bør spille den fordi det er en drivende god sang, som dessuten ligger noe utenfor det dere vanligvis spiller, og derfor vil være ekstra oppkvikkende.
Jeg vet jeg har sagt omtrent det samme til dere tidligere, men dere har fortsatt det samme problemet, og vi er mange som mener det samme. Med mindre vi som er født på 80-tallet er spesielt kresne på musikk, det kan jo tenkes. Til slutt har jeg tre konkrete spørsmål:
Hva vil dere gjøre for å spille mer variert musikk?
Synes dere selv at dere spiller variert musikk?
Hvem er den typiske Radio1 lytteren, altså den type lytteren dere sikter dere inn mot. Jeg er nemlig nysgjerrig på hvem som over lang tid overlever stor mengder Radio1 musikk uten å bli gal.
Dere kan selvfølgelig spørre ”hvorfor skifter du ikke bare kanal da”? Men problemet er at jeg gjør det, det er bare det at de andre musikkanalene, NRJ og The Voice er like dårlige. Dette gjør at jeg, og andre slett ikke hører så mye på radio som vi kunne gjort. Såkalte ”hitstasjoner” kan bare høres på i korte perioder.
Det kunne sikkert vært en ide å undersøkt hva folk som ikke hører jevnlig på Radio 1 mener om dere, fordi de som hører jevnlig på dere ganske sikkert vil være positivt innstilt til dere og ikke se selv de mest åpenbare feilene.
Helt til slutt må jeg barre si en siste ting, som egentlig ikke har noe med resten av mailen å gjøre. Jeg kan ikke huske om det er dere eller NRJ som spiller den, men den sangen som har samplet Totots Africa er helt forferdelig, og burde ikke spilles på radio. Men, men det er bare min mening.
KA & MN
Brevet til NRJ, som inneholder flere av de samme momentene finner dere hos Dure. Vi har et spørsmål til dere.
Synes du Radio1 spiller variert musikk? Gi en link videre til alle du tror vil være interessert i å svare på noe slikt.
I forbindelse med sommerjobben jeg hadde i år hørte jeg svært mye på Radio1 og Energy, og fikk, i den grad det er mulig, enda sterkere bekreftelse på noe jeg visste fra før: Den totale mangelen på variasjon. Spesielt dere i Radio1 legger stor vekt på at dere spiller variert musikk, noe dere gir uttrykk for i hver eneste av egenreklamene deres. Dette er noe jeg har svært store problemer med å forstå – dere spiller jo det samme om igjen og om igjen. At det er en viss kontinuitet i hva dere spiller fra dag til dag må man selvfølgelig regne med, men hos både dere og NRJ er denne kontinuiteten altfor stor. Dere spiller den samme musikken flere ganger på de 8 timene en arbeidsdag varer, og tar vi med ettermiddagene og kveldene blir tallet enda høyere. Når man så hører på det samme i flere dager, er det til å bli gal av. Jeg er slett ikke alene om å mene dette, jeg kjenner faktisk ikke et eneste menneske som mener at Radio1 spiller variert musikk. Alle jeg kjenner mener derimot det motsatte, Radio1 spiller den samme musikken hele tiden. Dette gjør at jeg er svært nysgjerrig på hva dere mener med uttrykket ”variert musikk”. Dere bruker enhver mulighet til å fremheve at dere spiller ”variert musikk”, men ingen jeg kjenner mener at dere gjør dette. Derfor lurer jeg på om dere har undersøkelser på hva lytterne mener om musikken deres og variasjon. Jeg går ut i fra at dere jevnlig gjør undersøkelser på dette, men er disse undersøkelsene offentlige? Jeg kunne gjerne tenkt meg å vite hva de viser. Hvis disse undersøkelsene viser at folk synes dere spiller variert musikk, vil jeg faktisk påstå at dere må ha gjort en feil. Det kan selvfølgelig tenkes at det bare er tilfeldig at jeg ikke kjenner noen som synes dere spiller variert musikk, men statistisk sett burde jeg vel gjort det, dersom dette er en generell oppfatning i befolkningen.
Et annet interessant spørsmål er hva dere som jobber i Radio1 synes om musikken dere spiller. Synes dere virkelig at den er variert? Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan programlederne orker å sitte og høre på den samme musikken dag ut og dag inn. Eller hører de ikke på det de selv spiller?
Noe annet som irriterer meg grenseløst er at dere spiller de samme unplugged-snuttene og intervjuene gang på gang. James Morrisson: Are you related to Van Morrison? No, but, I never say this, but Im related to John Wayne. Oh man, that’s so cool! Eller Venke Knutson: Take it away! I shall. Det heter vel dessuten I will. Faber vokste opp med kassetter som han hørte på hele dagen, Ravi og kjendisvarsel på Qarten osv osv. Når folk har hørt de samme snuttene et uendelig antall ganger, ja så blir man rett og slett lei. Dersom lytterne lærer seg intervjuene er det et sterkt tegn på at dere har spilt de for ofte.
Et annet feilgrep dere har gjort er noe som kommer frem i slagordet deres. ”Radio1 din hitstasjon nr 1 for pop og rock”. Hvis dere praktisk talt begrenser dere til kun pop og rock blir muligheten til å variere også mindre. Jeg går ut i fra at dette er for å segmentere dere ytterligere fra deres søster The Voice of Hip Hop and RnB, og Energy, men er dette egentlig nødvendig? Dere har hele tiden spilt mest pop og rock, og sånn sett er det greit med et slikt slagord, men hvis dette betyr at HipHop, RnB og pop-dance nærmest forsvinner, mener jeg det vil være et tap for dere. Slik jeg ser det er det 2 viktige faktorer en radiolytter tar hensyn til når det gjelder musikk: 1. Liker jeg musikken som spilles? 2. spiller de variert musikk, eller er jeg lei av hele radiokanalen etter 1 uke?
Med denne begrensingen til pop og rock, blir det enda vanskeligere å oppfylle kravene til den andre faktoren. Eminem er et eksempel på en svært populær artist som dere knapt spiller, med mindre han har sen singel ute. Det er jo ingen grunn til at det skal være slik.
Jeg, og alle jeg kjenner, synes altså at dere ikke spiller variert nok musikk, og selv om dette er et problem dere burde løst på egenhånd, dere lever jo tross alt av å lage radio, så trenger dere nok noen innspill utenfra. Dette er noe dere i utgangspunktet skal få gjennom musikkpanelet, men etter min mening fungerer dette langt i fra optimalt. For det første er det uklart hvordan sangene vurderes i forhold til vurderingskriteriene. Forskjellen mellom sanger man elsker og hater er selvfølgelig åpenbar, det samme gjelder veldig lei eller ikke i det hele tatt, men hva med sammenhengen mellom disse parametrene? Det skal gjerne mer til for at man blir veldig lei en sang man elsker, enn en man hater. Dermed burde for eksempel kombinasjonen ”elsker og veldig lei” tyde på at dere virkelig har overspilt låten, og at dette faktisk vil være mer negativt enn ”liker og veldig lei”. Noe annet er at sanger man hater ofte også blir sanger man er veldig lei, selv om dere knapt har spilt sangen. Gir dette et godt bilde? Så hva er egentlig den mest negative/positive vurderingen og hvordan vektlegges sammenhengene mellom parametrene?
Et annet problem er at lytterne ikke har noen innvirkning på hvilke sanger som er med i undersøkelsen. Det kan godt hende folk liker sangene, men at de egentlig kunne tenkt seg noe annet som er bedre. Dessuten følger dere ofte ikke med i timen. The Fray er et band dere burde begynt å spille i fjor, men i stedet for begynte dere i februar eller noe slikt, dvs omtrent samtidig med andre norske radiokanaler, og etter at vi nordmenn ført hadde fått høre den i Greys Anatomi og Scrubs. Omtrent da denne sangen kom, anbefalte jeg i en eller annen sammenheng ”Over My Head” til dere. Dere valgte å overse tipset, men på den forrige musikkundersøkelsen deres, 6 mnd etter tipset, var sangen med. Jeg tviler på at sangen er som vin, den må ikke lagres noen måneder før den er god. Dette er et eksempel på at dere ofte overser god musikk. Hva med å opprette et panel/gi folk muligheten til å komme med forslag til hvilken musikk dere skal spille?
Dere legger jo tross alt alle premissene for hvilken musikk som skal spilles. I musikkundersøkelsene er det rundt 40 sanger, noe som forhåpentligvis er en svært liten del av det antall sanger dere spiller i en uke, selv om det ikke føles slik. Dessuten er antallet undersøkelser for lavt. Med mindre jeg har talt feil har dere kun hatt 8 stk hittil i år, og hvor mye forteller dette egentlig til dere? Altfor lite.
En annen svakhet når det gjelder lytternes innflytelse, kommer frem i ”Min topp 6 kl 6”. Egentlig burde dette hatt navnet ”Radio1s Min topp 6 kl 6”, ganske enkelt fordi man må velge sanger fra et svært begrenset utvalg. Slik jeg ser det er det i realiteten dere som bestemmer hvilken musikk som skal være på topp 6 listene, fordi lytterne har få valgalternativer. Hva med å la lytteren velge fritt innenfor sanger som passer Radio 1s profil, og ikke bare mellom sangene fra deres liste, som dere jo spiller i samme periode uansett?
Dere kan kanskje si at ”våre lyttere er fornøyde de”, men til det svarer jeg at alt er relativt. NRJ sliter med det samme problemet, så relativt til de er ikke dere dårlige.
Kanskje burde jeg avsluttet med å finne løsninger for dere, men som nevnt tidligere, detter er deres jobb. Dere har holdt på i over 20 år og sitter derfor på et vanvittig listemateriale – bruk det! Det ligger og venter på dere, så plukk det opp og spill flere forskjellige gamle sanger og ikke de samme hele tiden. Hva med One hit wonders som Dina og Opus X og sommerklassikere som O-Zone og Mr. President med Coco Jambo? Eller hva med grupper som NSync og Backstreet Boys? Selv om ikke disse gruppene verken var nyskapende eller originale hadde de flere svært fengende hits, som gjør seg like godt i dag som for 5 år siden. Jeg husker selvfølgelig ikke hver eneste sang jeg har hørt på Radio1, men jeg tror jeg har mine ord i behold når jeg sier at jeg ikke har hørt noe fra disse bandene på Radio1 det siste året, men unntak av BSBs Incomplete, som dere sikkert har spilt. For å få variasjon vil det garantert være en veldig god ide å sporadisk, og fordi dere er så redde for å forlate konseptet deres med de siste 10 årene, vil jeg her legge ekstra vekt på ordet sporadisk, spille musikk fra tidlig 90-tall og 80-tallet. Slik jeg ser det er det fullt mulig å finne musikk fra denne perioden som passer i deres profil. Nirvana og Alphaville er nok, dessverre, band som er i den store gruppen med sanger dere ikke vil spille, men hva med Aha? Take on me, Hunting high and low og The sun always shines on TV er, etter min mening sanger som passer svært godt inn i deres profil, elv om de ble utgitt på midten av 80-tallet. Er dere redde for å miste yngre lyttere hvis dere spiller så ”gammel” musikk? Jeg tror denne frykten er ubegrunnet. En annen artist er Michael Jackson. Mye av det han har laget er tidløst, men samtidig må jeg si jeg er glad for at dere ikke spiller ham i hjel, så jeg skal vel kanskje være fornøyd.
Når jeg først er i gang, så klarer jeg ikke å gi meg. Dere spiller The Connells med 74-75 forholdsvis jevnlig, men hvorfor ikke sanger som Mike and the Mechanics med Over my shoulder? Den kom jo ut omtrent på samme tid og er i den samme stilen, tidlig 90-talls kassegitarpop. Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? Thake That gjorde comeback tidligere, hvorfor spiller dere ikke de gamle klassikerne deres, som Back for Good?
Dere burde også vært spesielt god på bergensk musikk, men det er dere vel heller ikke. Hvis ikke jeg husker feil, hadde dere med en av medlemmene fra Spetakkel, husker ikke helt hva han heter, i den siste musikkundersøkelsen. Han har min bror hørt på i godt over 1 mnd etter at han ved en tilfeldighet var innom MySpace siden hans. Dere kan selvfølgelig ikke følge med på alt og alle, men hadde det ikke vært en ide å i alle fall sjekke bergenske artister? Når dere først har skaffet dere webadressene deres, er det gjort på 2 min.
Noe annet jeg ikke skjønner, er hvorfor dere, i alle fall på dagtid, ikke har inkludert sommermusikk i den vanlige spillelisten deres. Det er ikke alle som har tilgang på PC og som kan spille internettradioen deres for sommermusikk.
Et siste moment er å lete etter mer forholdsvis ny musikk som dere kan spille. Pachanga med Close to you er en låt som passer fint om sommeren, selv om den i utgangspunktet nok ligger litt til siden for det dere ønsker å spille. The Voice (TV) har bl.a. spilt den en del. Den amerikanske gruppen Lifehouse er et annet eksempel. Dette er en gruppe som stort sett kun lager rolig radiovennlig pop, og burde dermed passe svært godt for dere. De har sanger som ”You And Me” og ”Hanging By A Moment” og den nye ”First Time”. Nå kan dere selvfølgelig svare at folk vil ikke høre sanger fra, for oss, ukjente amerikanere, men selv om det er noe i dette, tror jeg ikke det er dette som er altavgjørende. De fleste vil nok ha mer lyst til å høre en ny låt fra Madonna enn fra for eksempel Lifehouse, men til syvende og sist er det nok kvaliteten på musikken som betyr noe, og folk blir lei av Madonna til slutt.
En annen sang som må nevnes er tyske Monrose med ”Hot Summer”. Dette er en svært god poplåt, som minner mye om Timbaland i produksjon, men som ikke har noe med ham å gjøre i det hele tatt. Singelen har toppet listene i Østerrike og Tyskland, noe som viser at den holder god kvalitet. Ikke kom med frasen ”nei men vi kan ikke spille den bare fordi den er en hit i Tyskland”. Detter helt feil måte å vurdere en sang på, og det tar seg ikke godt ut om dere flyr i forsvar med 11 mann og pelmer ballen over tribunetaket. Dere bør spille den fordi det er en drivende god sang, som dessuten ligger noe utenfor det dere vanligvis spiller, og derfor vil være ekstra oppkvikkende.
Jeg vet jeg har sagt omtrent det samme til dere tidligere, men dere har fortsatt det samme problemet, og vi er mange som mener det samme. Med mindre vi som er født på 80-tallet er spesielt kresne på musikk, det kan jo tenkes. Til slutt har jeg tre konkrete spørsmål:
Hva vil dere gjøre for å spille mer variert musikk?
Synes dere selv at dere spiller variert musikk?
Hvem er den typiske Radio1 lytteren, altså den type lytteren dere sikter dere inn mot. Jeg er nemlig nysgjerrig på hvem som over lang tid overlever stor mengder Radio1 musikk uten å bli gal.
Dere kan selvfølgelig spørre ”hvorfor skifter du ikke bare kanal da”? Men problemet er at jeg gjør det, det er bare det at de andre musikkanalene, NRJ og The Voice er like dårlige. Dette gjør at jeg, og andre slett ikke hører så mye på radio som vi kunne gjort. Såkalte ”hitstasjoner” kan bare høres på i korte perioder.
Det kunne sikkert vært en ide å undersøkt hva folk som ikke hører jevnlig på Radio 1 mener om dere, fordi de som hører jevnlig på dere ganske sikkert vil være positivt innstilt til dere og ikke se selv de mest åpenbare feilene.
Helt til slutt må jeg barre si en siste ting, som egentlig ikke har noe med resten av mailen å gjøre. Jeg kan ikke huske om det er dere eller NRJ som spiller den, men den sangen som har samplet Totots Africa er helt forferdelig, og burde ikke spilles på radio. Men, men det er bare min mening.
KA & MN
Brevet til NRJ, som inneholder flere av de samme momentene finner dere hos Dure. Vi har et spørsmål til dere.
Synes du Radio1 spiller variert musikk? Gi en link videre til alle du tror vil være interessert i å svare på noe slikt.
mandag 9. juli 2007
Hvordan få seg sommerjobb
Nå i disse sommertider er det populært med sommerjobb. Jeg har derfor bestemt meg for å fortelle hvordan jeg gikk frem, slik at alle andre kan gjøre like stor suksess som meg neste år. Av hensyn til personvern, er alle anonymiserte.
Jeg begynte allerede i mars. Jeg sendte en del sønkader, og registrerte dessuten CVen min hos Kvinnekraft og Første-Divisjon Herrer. Etter et par uker ble jeg innkalt til intervju hos de nevnte konsulentselskapene. Begge intervjuene gikk OK, men jeg ble satt fast noen ganger, som da jeg fikk spørsmålet om hvilke områder jeg ville forbedre meg på. Dette er sikkert et godt spørsmål, men kanskje ikke så relevant når det er snakk om en sommerjobb som går ut på å scanne papirer. Det eneste jeg fikk stotret frem var alt.
Et annet problem med intervjuene var at begge intervjuerne var kvinner med forholdsvis dype utringninger, og når de sitter rett fremfor deg og lener seg fremover for å skrive, kan man se litt av hvert. Hvor skal man se i slike situasjoner??? Man skal jo se på den man snakker til/hører på, men samtidig skal jo blikket holders opp, og da blir det lett til at man nistirrer på ansiktet. Jeg virket kanskje litt intens.
Uansett, i begynnelsen av mai fikk jeg tilbud om 3 jobber, 2 lagerjobber og en der jeg skulle kjøre ut "elefanter" (anonymisert) i varebil til butikker i hele Hordaland. Jobbene ble tilbudt meg av Kvinnejraft. Kjørejobben var den best betalte 120 "øre" i timen, mpt 110 for de andre, og dessutren avslappende, så jeg tok den. Eirikur Von Islandburg sa han skulle ringe i neste uke for å spikre avtalen helt. Jeg hørte ingenting, så 2 uker senere ringte jeg ham. Da fikk jeg beskjed om at "Jørgen" skulle ha ringt til alle, men at han måtte ha oversett mitt navn. Slikt kan jo skje tenkte jeg, alle har vel en Jørgen. Eirikur sa han skulle sende meg papirene i neste uke.
Så kom neste uke og jeg hørte ingenting. Da det var gått 2 uker ringte jeg ham igjen, og da sa han at elefantfirmaet ville ha meg på en pep-talk neste dag, 4 dager før jeg skulle begynne. Jeg sa OK, men tenkte at det var da svært kort frist. Da jeg kom til pep-talken fant jeg fort ut at det var snakk om et jobbintervju og ikke en peptalk. Jeg hadde tom klart å presentere meg for en av de ansatte som en som skulle begynne å jobbe der i neste uke. Lurt. Fordi jeg ikke hadde erfaring med varbiler, fikk jeg ikke jobben. Da jeg ringte til Kvinnekraft sa de at kunden hadde endret mening, og skulle ikke ha like mange. Det var vel derfor Kvinnekraft ikke ville sende meg papirene 2 uker tidligere. De hadde altså visst det, men ikke sagt til meg at jeg kanskje ville bli valgt bort. Dermed stod jeg uten jobb 23.6.
Jeg tenkte: heldigvis har jeg ikke fortalt Førstedivisjon herrer at jeg fikk en jobb, kanskje de har noe. Men neida. Har ikke hørt noe fra de, bortsett fra en mail som sa at nesten alle stillinigene var besatt. Har ikke fått mail om at alt var besatt, så de har vel ledige jobber som de ikke vil gi til meg.
Jeg handlet raskt, og kun 72t senere sendte jeg 10 søknader. Det viste seg at 5 jobber var besatt, selv om de fortsatt var utlyst, 4 har jeg ikke hørt fra, mens jeg ble kalt inn til 1 intervju hos ElektrisitetsKjøpmannen. Det gikk utmerket. Jeg svarte så bra på spm at han lurte på om jeg hadde salgserfaring, selv om han satt med CVen min og visste at jeg ikke hadde det. Dessverre var det 60 søkere til 3 stillinger, så selv om jeg svarte perfekt kom jeg ikke videre til andre runde.
Da jeg purret på Kvinnekraft, ringte Øivindur Hakkibakkur for å tilby meg en annen kjørejobb, men så trakk han tilbudet tilbake igjen. Så purret på på Eirikur igjen, og dagen etter ringte Øivindur og tilbød meg en jobb fra kl 7 neste dag. 15 timers varsel. Jeg måtte jo si ja, så 4.7 begynte jeg med tidenes mest utfordrende og utviklende og spennende og engasjerende jobb. Ja, nå kan du lure. Nettopp, du har helt rett. Jeg skulle selvfølgelig sortere flasker!!! JIPPI!!!! Sortere flasker 8 t pr dag. Cola, Pepsi, Standard, standardvann og flaksker med runninger. For 12o øre timen. Fra kl 7.00. Betalingen er bra (bokstavrim), men jeg står rett opp og ned hele dagen, så slitsomt er det også. Det positive er at den er mye kortere enn kjørejobben, ferdig senest 27.6 mot 11.8 for elefantkjøringen, så det er egebtlig greit.
Håper dette har gitt et godt innblikk i hvordan man skaffer seg en soimmerjobb, og at jeg er et eksempel til etterfølgelse. God sommerjobb!
Jeg begynte allerede i mars. Jeg sendte en del sønkader, og registrerte dessuten CVen min hos Kvinnekraft og Første-Divisjon Herrer. Etter et par uker ble jeg innkalt til intervju hos de nevnte konsulentselskapene. Begge intervjuene gikk OK, men jeg ble satt fast noen ganger, som da jeg fikk spørsmålet om hvilke områder jeg ville forbedre meg på. Dette er sikkert et godt spørsmål, men kanskje ikke så relevant når det er snakk om en sommerjobb som går ut på å scanne papirer. Det eneste jeg fikk stotret frem var alt.
Et annet problem med intervjuene var at begge intervjuerne var kvinner med forholdsvis dype utringninger, og når de sitter rett fremfor deg og lener seg fremover for å skrive, kan man se litt av hvert. Hvor skal man se i slike situasjoner??? Man skal jo se på den man snakker til/hører på, men samtidig skal jo blikket holders opp, og da blir det lett til at man nistirrer på ansiktet. Jeg virket kanskje litt intens.
Uansett, i begynnelsen av mai fikk jeg tilbud om 3 jobber, 2 lagerjobber og en der jeg skulle kjøre ut "elefanter" (anonymisert) i varebil til butikker i hele Hordaland. Jobbene ble tilbudt meg av Kvinnejraft. Kjørejobben var den best betalte 120 "øre" i timen, mpt 110 for de andre, og dessutren avslappende, så jeg tok den. Eirikur Von Islandburg sa han skulle ringe i neste uke for å spikre avtalen helt. Jeg hørte ingenting, så 2 uker senere ringte jeg ham. Da fikk jeg beskjed om at "Jørgen" skulle ha ringt til alle, men at han måtte ha oversett mitt navn. Slikt kan jo skje tenkte jeg, alle har vel en Jørgen. Eirikur sa han skulle sende meg papirene i neste uke.
Så kom neste uke og jeg hørte ingenting. Da det var gått 2 uker ringte jeg ham igjen, og da sa han at elefantfirmaet ville ha meg på en pep-talk neste dag, 4 dager før jeg skulle begynne. Jeg sa OK, men tenkte at det var da svært kort frist. Da jeg kom til pep-talken fant jeg fort ut at det var snakk om et jobbintervju og ikke en peptalk. Jeg hadde tom klart å presentere meg for en av de ansatte som en som skulle begynne å jobbe der i neste uke. Lurt. Fordi jeg ikke hadde erfaring med varbiler, fikk jeg ikke jobben. Da jeg ringte til Kvinnekraft sa de at kunden hadde endret mening, og skulle ikke ha like mange. Det var vel derfor Kvinnekraft ikke ville sende meg papirene 2 uker tidligere. De hadde altså visst det, men ikke sagt til meg at jeg kanskje ville bli valgt bort. Dermed stod jeg uten jobb 23.6.
Jeg tenkte: heldigvis har jeg ikke fortalt Førstedivisjon herrer at jeg fikk en jobb, kanskje de har noe. Men neida. Har ikke hørt noe fra de, bortsett fra en mail som sa at nesten alle stillinigene var besatt. Har ikke fått mail om at alt var besatt, så de har vel ledige jobber som de ikke vil gi til meg.
Jeg handlet raskt, og kun 72t senere sendte jeg 10 søknader. Det viste seg at 5 jobber var besatt, selv om de fortsatt var utlyst, 4 har jeg ikke hørt fra, mens jeg ble kalt inn til 1 intervju hos ElektrisitetsKjøpmannen. Det gikk utmerket. Jeg svarte så bra på spm at han lurte på om jeg hadde salgserfaring, selv om han satt med CVen min og visste at jeg ikke hadde det. Dessverre var det 60 søkere til 3 stillinger, så selv om jeg svarte perfekt kom jeg ikke videre til andre runde.
Da jeg purret på Kvinnekraft, ringte Øivindur Hakkibakkur for å tilby meg en annen kjørejobb, men så trakk han tilbudet tilbake igjen. Så purret på på Eirikur igjen, og dagen etter ringte Øivindur og tilbød meg en jobb fra kl 7 neste dag. 15 timers varsel. Jeg måtte jo si ja, så 4.7 begynte jeg med tidenes mest utfordrende og utviklende og spennende og engasjerende jobb. Ja, nå kan du lure. Nettopp, du har helt rett. Jeg skulle selvfølgelig sortere flasker!!! JIPPI!!!! Sortere flasker 8 t pr dag. Cola, Pepsi, Standard, standardvann og flaksker med runninger. For 12o øre timen. Fra kl 7.00. Betalingen er bra (bokstavrim), men jeg står rett opp og ned hele dagen, så slitsomt er det også. Det positive er at den er mye kortere enn kjørejobben, ferdig senest 27.6 mot 11.8 for elefantkjøringen, så det er egebtlig greit.
Håper dette har gitt et godt innblikk i hvordan man skaffer seg en soimmerjobb, og at jeg er et eksempel til etterfølgelse. God sommerjobb!
torsdag 14. juni 2007
Hitler er styrtet!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Endelig er 45 dagers terrorepoken over. 45 dager enten med nesen ned i en bok, eller med en hissig underbevisshet som prøver å overbevise deg om at 4t lesning om dagen er altfor lite. Og hva har denne turen i helvete ført frem til? 1 C-vitamin så langt og sannsynligvis 4 C-vitaminer til. Jippi! Hvem tar vel ikke en tur til Satan for 5 slike vidunderpiller? Når vi i tillegg tar et stopp på stasjon Helvete blir jo alt perfekt. Heldigvis er det mulig å klage. Resultatet jeg allerede har fått er rene justismordet. Min besvarelse ligner så mye på bruksanvisningen at man nesten skulle tro det var jeg som hadde skrevet den. Da må man tåle at jeg tok en - og bare en - tur ut i åkeren med bilen og istedenfor traktoren. Når veien blir for liten for bilen er det jo uungåelig.
I dag var jeg forresten den desidert siste som forlot åstedet, hele 32 min etter at jeg var ferdig. Det var nemlig 2 side 3 og 3 side 17 i kartboken min, så jeg trengte litt tid til å ordne i den. Jeg skrev nye sidetall på alle sidene, ikke akkurat den beste løsningen. Det hadde kanskje vært bedre å bare skrive 3 a og 3b. Men skrevet er skrevet når tall er alt man har lov til å skrive, ellers ville jo alt bare blitt rot. Men man må jo se positivt på det også. Veien var stor og bred, selv om jeg riktignok var på noen skogsturer og syklet mens bilen stod igjen på vidden. Imidlertid fant jeg veien tilbake, og spiller det noen rolle hvilken vei man tar så lenge man ikke drukner i arbeid på slutten? Ikke det nei.
Uansett, jeg oppnådde i alle fall noe. Jeg fikk dumpet Hitler i vannet med en kule i håret, så nå blir det ikke terror på en stund. Derimot blir det noe annet kjedsomhet. 5 uker, hele juli med bare kjedsomhet og forhåpentlig fri i helgene. Vidunderlig jajamensan. 45 dager terrror og 35 dager med kjedsomhet. Det eneste positiver er at jeg får betalt for å kjede meg, og det er vel noe, er det ikke?
I dag var jeg forresten den desidert siste som forlot åstedet, hele 32 min etter at jeg var ferdig. Det var nemlig 2 side 3 og 3 side 17 i kartboken min, så jeg trengte litt tid til å ordne i den. Jeg skrev nye sidetall på alle sidene, ikke akkurat den beste løsningen. Det hadde kanskje vært bedre å bare skrive 3 a og 3b. Men skrevet er skrevet når tall er alt man har lov til å skrive, ellers ville jo alt bare blitt rot. Men man må jo se positivt på det også. Veien var stor og bred, selv om jeg riktignok var på noen skogsturer og syklet mens bilen stod igjen på vidden. Imidlertid fant jeg veien tilbake, og spiller det noen rolle hvilken vei man tar så lenge man ikke drukner i arbeid på slutten? Ikke det nei.
Uansett, jeg oppnådde i alle fall noe. Jeg fikk dumpet Hitler i vannet med en kule i håret, så nå blir det ikke terror på en stund. Derimot blir det noe annet kjedsomhet. 5 uker, hele juli med bare kjedsomhet og forhåpentlig fri i helgene. Vidunderlig jajamensan. 45 dager terrror og 35 dager med kjedsomhet. Det eneste positiver er at jeg får betalt for å kjede meg, og det er vel noe, er det ikke?
lørdag 9. juni 2007
Tilbake fra fortiden
Ja, da er jeg tilbake igjen etter noen uker i steinalderen. Jeg måtte bytte harddisk, og da jeg skulle reinnstallere alt klarte Dure å rote det til. Han sa han kunne det, men det endte med at harddisken kom på stasjon H, noe som blant annet gjorde det umulig å innstallere printeren, den legger seg nemlig automatisk på C. Nettverksdriveren fikk han heller ikke lastet inn. Etter noen dager så jeg meg nødt til å sparke ham ut og gjøre det selv. For en idiot.
Reinnstallasjonen gikk greit og driverene ble også lastet inn, så nå er jeg tilbake på nett.
De siste ukene har jeg vært på min egen PC på stasjon H(elvete) uten nett og på en gammel sliter som aldri gir opp. Fujitsu Siemens med Windows ME 128 MB RAM med den solide prosessoren Intel Celeron 900MHz er virkelig en klassemaskin. Har ikke tall på hvor mange ganger det har klikket for den, men den er like fin etter restarten. Rundt 200 unike typer av spyware og malware har også vært på PCen samtidig uten at det har stoppet den. Lages det slik kvalitet i dag?
Reinnstallasjonen gikk greit og driverene ble også lastet inn, så nå er jeg tilbake på nett.
De siste ukene har jeg vært på min egen PC på stasjon H(elvete) uten nett og på en gammel sliter som aldri gir opp. Fujitsu Siemens med Windows ME 128 MB RAM med den solide prosessoren Intel Celeron 900MHz er virkelig en klassemaskin. Har ikke tall på hvor mange ganger det har klikket for den, men den er like fin etter restarten. Rundt 200 unike typer av spyware og malware har også vært på PCen samtidig uten at det har stoppet den. Lages det slik kvalitet i dag?
tirsdag 15. mai 2007
Var det ikke gøyt å være russ?
Ja, nå er snart russetiden over igjen. Like fort som den begynner så forsvinner den - alle de 40 000 uniformerte ungdommene som har herjet landet de siste 2,5 ukene, vil igjen gå tilbake til normal oppførsel og (forhåpentligvis) flytte fokus til de avsluttende eksamnene. Var det ikke en herlig tid? 3 uker uten grenser og med tilnærmet sammenhengende festing. 3 uker der klasseskillet opphørte og vi ble en enhet på, i mitt tilfelle, ca 120 stykker. Enkelte ble selvfølgelig tettere knyttet enn andre, men alle ble en del av noe større. I tillegg var det et visst fellesskap med russ fra andre skoler, og kortvarige bekjentskap ble knyttet både her og der.
Vi kunne stort sett gjøre som vi ville, vi var jo tross alt russ. Aldri tidligere i livet, og aldri senere i livet, har muligheten vært større til å gi den frie vilje fritt utløp, samtidig som viljen også er mer fastlåst enn noengang ellers. Du kan gjøre som du vil, du er jo tross alt russ, men du må samtidig være en russ og ikke bare se ut som en. Det stilles visse krav, og det er svært lett å bli stigmatisert.
Hvis du takler dette på rett måte og ikke har skyhøye forventninger, som flere dessverre har, er det noe som vil dytte deg opp på de høye toppene, og ikke ned i de dype dalene. Det er når samholdet er sterkest at det også er verst å stå utenfor. Russetiden er så unik at alle bør få muligheten til å oppleve den.
Det eneste negative jeg kan huske var at jeg var kraftig forkjølet 4-5 dager i mai, og hva betyr en slik detalje i en sådann stund? Av en eller annen merkelig grunn var praktisk talt hele klassen forkjølet samtidig, og jentene var verre enn guttene. Hva kan grunnen til denne epidemien ha vært mon tro?
Håper alle landets russ har hatt 18 fantastiske dager, og at de kommende 2 døgnene vil bli en flott kroning av en utrolig 3 ukers periode. (I slike tilfelller er det bare å strø om seg med vidunderlige adjektiv, de er rett og slett de eneste ordene som duger.) La oss også be værgudene om oppholdsvær i denne perioden. Vi vil jo ikke at all varmen skal bli borte for tidlig, vil vi?
Vi kunne stort sett gjøre som vi ville, vi var jo tross alt russ. Aldri tidligere i livet, og aldri senere i livet, har muligheten vært større til å gi den frie vilje fritt utløp, samtidig som viljen også er mer fastlåst enn noengang ellers. Du kan gjøre som du vil, du er jo tross alt russ, men du må samtidig være en russ og ikke bare se ut som en. Det stilles visse krav, og det er svært lett å bli stigmatisert.
Hvis du takler dette på rett måte og ikke har skyhøye forventninger, som flere dessverre har, er det noe som vil dytte deg opp på de høye toppene, og ikke ned i de dype dalene. Det er når samholdet er sterkest at det også er verst å stå utenfor. Russetiden er så unik at alle bør få muligheten til å oppleve den.
Det eneste negative jeg kan huske var at jeg var kraftig forkjølet 4-5 dager i mai, og hva betyr en slik detalje i en sådann stund? Av en eller annen merkelig grunn var praktisk talt hele klassen forkjølet samtidig, og jentene var verre enn guttene. Hva kan grunnen til denne epidemien ha vært mon tro?
Håper alle landets russ har hatt 18 fantastiske dager, og at de kommende 2 døgnene vil bli en flott kroning av en utrolig 3 ukers periode. (I slike tilfelller er det bare å strø om seg med vidunderlige adjektiv, de er rett og slett de eneste ordene som duger.) La oss også be værgudene om oppholdsvær i denne perioden. Vi vil jo ikke at all varmen skal bli borte for tidlig, vil vi?
torsdag 3. mai 2007
Er puppene hennes OK?
For en ukes tid siden startet russen 2007 årets feiring. Fra et par av bilene har jeg hørt en sang som dere sikkert har hørt noen ganger i det siste: den fantastiske Lene Alexandra med "My Boobs Are OK". det er helt uforståelig for meg hvordan denne sangen klarer å selge så mye som den gjør. Teksten er helt elendig, melodien er enkel og hun synger dårligere enn gjennomsnittet. Hvordan hun høres ut live tørr jeg ikke tenke på engang. Alikevel har hun lagt seks, eller sex som hun sikkert sier, uker på VG-Listen med sex-te plass som høyeste plassering. Er det utseendet hennes som gjør det da? Jeg synes ikke hun er flott nok til å kunne forsvare en 14. plass på ukens liste, men så er heller ikke VG-listen en Missekåring, eller i hennes tilfelle en Glamourmodell-/pornokåring.
Noen vil sikkert si at jeg ikke må ta henne alvorlig, det er tross alt en parodi hun fremfører, men dette har vi hørt før. Blond og dum med store pupper er ikke noe nytt, og dersom man skal ligge på et lands offisielle hitliste med en parodi, må man i alle fall være morsom, eller tilføre noe nytt. Dette er hun langt i fra å klare.
Teksten blir ikke bedre av at dersom man søker på "My boobs are OK lyrics" på Google, så klassifiserer Google 2 av de 3 øverste resultatene som "resultater som kan skade datamaskinen din", altså websider som installerer spionprogramvare.
Kan det være videoen da? Av en eller annen grunn er den vist mer enn 1 000 000 ganger på YouTube. Uansett hva man er interessert i (pupper, musikk, parodier) så finnes det mange mye bedre alternativ på nettet.
Noe hun derimot kan være fornøyd med er at glamourmammaen hennes, Aylar, ikke kom inn på VG-listen. Om det er en prestasjon å slå Aylar tror er en annen diskusjon..
Til tross for sangens og Lene Alexandras mange mangler tar jeg meg av og til i å nynne på sangen. Hvorfor? Fordi refrenget er enkelt og rytmen er fengende. Kan dere tilgi meg?
Noen vil sikkert si at jeg ikke må ta henne alvorlig, det er tross alt en parodi hun fremfører, men dette har vi hørt før. Blond og dum med store pupper er ikke noe nytt, og dersom man skal ligge på et lands offisielle hitliste med en parodi, må man i alle fall være morsom, eller tilføre noe nytt. Dette er hun langt i fra å klare.
Teksten blir ikke bedre av at dersom man søker på "My boobs are OK lyrics" på Google, så klassifiserer Google 2 av de 3 øverste resultatene som "resultater som kan skade datamaskinen din", altså websider som installerer spionprogramvare.
Kan det være videoen da? Av en eller annen grunn er den vist mer enn 1 000 000 ganger på YouTube. Uansett hva man er interessert i (pupper, musikk, parodier) så finnes det mange mye bedre alternativ på nettet.
Noe hun derimot kan være fornøyd med er at glamourmammaen hennes, Aylar, ikke kom inn på VG-listen. Om det er en prestasjon å slå Aylar tror er en annen diskusjon..
Til tross for sangens og Lene Alexandras mange mangler tar jeg meg av og til i å nynne på sangen. Hvorfor? Fordi refrenget er enkelt og rytmen er fengende. Kan dere tilgi meg?
tirsdag 1. mai 2007
Kroppsfinter & Øyekontakt
Da jeg var på vei til busstasjonen i forrige uke rundet jeg en 90 graders sving og så en kvinne i begynnelsen av 20 årene komme rett mot meg. Vi var ca 15m fra hverandre og begge hadde det travelt, så avstanden krympet fort. For å ikke gå rett på henne gikk jeg litt til høyre, imidlertid gikk hun til den samme siden. Avstanden minket fortsatt raskt og jeg svingte til venstre igjen, dessverre skiftet hun også retning og vi var atter en gang på kollisjonskurs. På dette tidspunktet var det kun noen få meter mellom oss og jeg bestemte meg for å holde samme retning, slik at ikke begge skulle bytte igjen. Hun må ha tenkt nøyaktig det samme, for hun fortsatte rett mot meg. Vi gikk som sagt fort begge to, så plutselig begynte vi å få panikk. Man kan jo ikke akkurat gå rett på folk, så jeg gjorde et raskt utfall mot høyre, venstre, høyre. Skulle tro vi spilte fotball og jeg prøvde å lure henne med en kroppsfinte. Hun fulgte meg som en skygge slik en god forsvarsspiller skal, og før vi visste ordet av det måtte vi stoppe helt opp. Angrepsforsøket var misslykket. Ansiktet hennes var bare 20cm fra mitt, og vi så plutselig mer ut som et kjærestepar enn to fotballspillere. Vi så hverandre inn i øynene og smilte.
Skulle jeg kysse henne?
Tanken slo meg i brøkdelen av et sekund, men jeg kom fort frem til at det nok ikke ville vært helt passende, og jeg gikk derfor litt til venstre, hun litt til høyre, før vi gav hverandre ett siste smil og gikk fra hverandre mens skuldrene våre berørte hverandre. Tankene fortsatte å kverne i hodet mitt. Hun var ganske pen, skulle vi ha småpratet litt? Det er jo ikke sikkert hun hadde det så travelt som det som ut som, og jeg kan alltids ta en senere buss. Jeg snudde meg for å se hvordan hun så ut bakfra, og lot blikket gli fra beina og oppover: Nydelig. Akkurat i det blikket falt på hodet hennes snudde hun seg, og øyene våre møttes. Vi smilte til hverandre ett halvt sekund før jeg raskt snudde meg igjen - hun må ha skjønt hvorfor jeg snudde meg. Et øyeblikk lurte jeg på om dette var noe å være flau over - stirre på folk - men så kom jeg til å tenke på at hun hadde gjort akkurat det samme, så da måtte det vel være greit, og irritasjon ble den dominerende følelsen. Jeg skulle ha snakket med henne, skulle jeg ikke? Åpnet munnen og sagt noe, kan det være så vanskelig? Jeg ser vel neppe henne igjen, men nå vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre neste gang jeg havner i en slik situasjon.
Skulle jeg kysse henne?
Tanken slo meg i brøkdelen av et sekund, men jeg kom fort frem til at det nok ikke ville vært helt passende, og jeg gikk derfor litt til venstre, hun litt til høyre, før vi gav hverandre ett siste smil og gikk fra hverandre mens skuldrene våre berørte hverandre. Tankene fortsatte å kverne i hodet mitt. Hun var ganske pen, skulle vi ha småpratet litt? Det er jo ikke sikkert hun hadde det så travelt som det som ut som, og jeg kan alltids ta en senere buss. Jeg snudde meg for å se hvordan hun så ut bakfra, og lot blikket gli fra beina og oppover: Nydelig. Akkurat i det blikket falt på hodet hennes snudde hun seg, og øyene våre møttes. Vi smilte til hverandre ett halvt sekund før jeg raskt snudde meg igjen - hun må ha skjønt hvorfor jeg snudde meg. Et øyeblikk lurte jeg på om dette var noe å være flau over - stirre på folk - men så kom jeg til å tenke på at hun hadde gjort akkurat det samme, så da måtte det vel være greit, og irritasjon ble den dominerende følelsen. Jeg skulle ha snakket med henne, skulle jeg ikke? Åpnet munnen og sagt noe, kan det være så vanskelig? Jeg ser vel neppe henne igjen, men nå vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre neste gang jeg havner i en slik situasjon.
mandag 30. april 2007
Lyst til å se en person naken? Skyt henne/ham.
I forbindelse med massakren i USA kort tid tilbake trykket flere norske aviser et bilde av en student som ble båret ut fra skolen. På alle bildene, bortsett fra det VG trykket, kan man se offerets penis. VG ble kraftig kritisert for dette av blant andre Helge Skodvin, nestleder i Pressefotografenes Klubb. Moralen er at absolutt ingen bilder under noen omstendigheter skal retusjeres, noe som kan være godt å vite. Er det noen man har lyst til å se naken, er det bare å skyte vedkommende i det området av ham/henne du har lyst til å se, for eksempel i nærheten av skrittet eller brystene, for er sannsynligheten stor for at du får se nettopp disse områdene. Deretter kan du bare gå hjem og vente til dagen derpå, så kan du se bildet i alle landets aviser. Dessuten slår nok TV-kanalene til med live bilder allerede på samme dagen som du skjøt vedkommende. Lever vi ikke i et herlig samfunn?
Svaret på dette er selvfølgelig JA, og da gjenstår det bare å spørre om det er noen der ute som kan vise dette for Skodvin og hans likesinnede? Jeg føler nemlig han ikke har forstått hvor fantastisk det er, så det hadde vært hyggeliug om noen med våpen kunne forklart det for ham.
Svaret på dette er selvfølgelig JA, og da gjenstår det bare å spørre om det er noen der ute som kan vise dette for Skodvin og hans likesinnede? Jeg føler nemlig han ikke har forstått hvor fantastisk det er, så det hadde vært hyggeliug om noen med våpen kunne forklart det for ham.
lørdag 28. april 2007
Ja, hva skriver man i sitt første innlegg da?
Om alt og ingenting kanskje, jeg tenkte i alle fall jeg skulle begynne med å fortelle litt fra denne uken, jeg har nemlig vært vitne til både forvokste kaniner og høye nazister i det siste.
Da jeg gikk på bussen for noen dager siden la jeg plutselig merke til en rosa kanin på over 70kg. Han satt på ett sete og het visstnok Jon. Det neste jeg så var et filmkamera som pekte nesten rett mot meg. Hvorfor måtte jeg sette meg nesten rett foran kaninen? Det var bare en ting å gjøre: snu hodet mest mulig mot venstre og gi inntrykk av at jeg var en person som er usedvanlig interessert i å se på beskjæring av trær. Heldigvis skulle kaninen av på stoppet etter at jeg kom på, så det ble bare noen minutter med film. Da han hadde gått av kom jeg til å tenke på at jeg skulle krevd betaling. Det at Mikaj Noduckson er med på en slik film vil øke kvaliteten så mye at de garantert vil få sex i karakter både i år og de 2 neste årene på videregående.
Noe som kanskje var enda merkeligere var å se Buss-Nazien i sivil. Han er som regel sur og nøler ikke med å si til folk at de "ser sløkket ut". Dessuten er han nøye på at jobben utføres riktig, (men utover det har han ingen likhetstrekk med The Soup Nazi). Pga hans væremåte fikk jeg tidenes sjokk da jeg så ham ved et lyskryss uten uniformen. Han hilste til en buss som kom mot ham på et skikkelig nazivis med hele venstrearmen hevet, men i tillegg smilte han. Hele ansiktet hans strålte mer enn Solen og Karlsvognen til sammen. Som om ikke det skulle være nok begynte han å veive noe aldeles forferdelig med armene. Det så ut som om han på en eller annen måte prøvde å dirigere bussen gjennom krysset. Konklusjonen må være at enten blir han så glad når han ikke er på jobb, eller så har busselskapet ansatt et skikkelig narkovrak som benytter enhver fridag til å bli så høy som overhode mulig.
Du er i live fortsatt ja. Det er bra, ville vært litt dumt om det første innlegget mitt skulle drepe noen. Alle vet jo at dette er oppgaven til innlegg 17.
Da jeg gikk på bussen for noen dager siden la jeg plutselig merke til en rosa kanin på over 70kg. Han satt på ett sete og het visstnok Jon. Det neste jeg så var et filmkamera som pekte nesten rett mot meg. Hvorfor måtte jeg sette meg nesten rett foran kaninen? Det var bare en ting å gjøre: snu hodet mest mulig mot venstre og gi inntrykk av at jeg var en person som er usedvanlig interessert i å se på beskjæring av trær. Heldigvis skulle kaninen av på stoppet etter at jeg kom på, så det ble bare noen minutter med film. Da han hadde gått av kom jeg til å tenke på at jeg skulle krevd betaling. Det at Mikaj Noduckson er med på en slik film vil øke kvaliteten så mye at de garantert vil få sex i karakter både i år og de 2 neste årene på videregående.
Noe som kanskje var enda merkeligere var å se Buss-Nazien i sivil. Han er som regel sur og nøler ikke med å si til folk at de "ser sløkket ut". Dessuten er han nøye på at jobben utføres riktig, (men utover det har han ingen likhetstrekk med The Soup Nazi). Pga hans væremåte fikk jeg tidenes sjokk da jeg så ham ved et lyskryss uten uniformen. Han hilste til en buss som kom mot ham på et skikkelig nazivis med hele venstrearmen hevet, men i tillegg smilte han. Hele ansiktet hans strålte mer enn Solen og Karlsvognen til sammen. Som om ikke det skulle være nok begynte han å veive noe aldeles forferdelig med armene. Det så ut som om han på en eller annen måte prøvde å dirigere bussen gjennom krysset. Konklusjonen må være at enten blir han så glad når han ikke er på jobb, eller så har busselskapet ansatt et skikkelig narkovrak som benytter enhver fridag til å bli så høy som overhode mulig.
Du er i live fortsatt ja. Det er bra, ville vært litt dumt om det første innlegget mitt skulle drepe noen. Alle vet jo at dette er oppgaven til innlegg 17.
Abonner på:
Innlegg (Atom)