tirsdag 1. mai 2007

Kroppsfinter & Øyekontakt

Da jeg var på vei til busstasjonen i forrige uke rundet jeg en 90 graders sving og så en kvinne i begynnelsen av 20 årene komme rett mot meg. Vi var ca 15m fra hverandre og begge hadde det travelt, så avstanden krympet fort. For å ikke gå rett på henne gikk jeg litt til høyre, imidlertid gikk hun til den samme siden. Avstanden minket fortsatt raskt og jeg svingte til venstre igjen, dessverre skiftet hun også retning og vi var atter en gang på kollisjonskurs. På dette tidspunktet var det kun noen få meter mellom oss og jeg bestemte meg for å holde samme retning, slik at ikke begge skulle bytte igjen. Hun må ha tenkt nøyaktig det samme, for hun fortsatte rett mot meg. Vi gikk som sagt fort begge to, så plutselig begynte vi å få panikk. Man kan jo ikke akkurat gå rett på folk, så jeg gjorde et raskt utfall mot høyre, venstre, høyre. Skulle tro vi spilte fotball og jeg prøvde å lure henne med en kroppsfinte. Hun fulgte meg som en skygge slik en god forsvarsspiller skal, og før vi visste ordet av det måtte vi stoppe helt opp. Angrepsforsøket var misslykket. Ansiktet hennes var bare 20cm fra mitt, og vi så plutselig mer ut som et kjærestepar enn to fotballspillere. Vi så hverandre inn i øynene og smilte.
Skulle jeg kysse henne?
Tanken slo meg i brøkdelen av et sekund, men jeg kom fort frem til at det nok ikke ville vært helt passende, og jeg gikk derfor litt til venstre, hun litt til høyre, før vi gav hverandre ett siste smil og gikk fra hverandre mens skuldrene våre berørte hverandre. Tankene fortsatte å kverne i hodet mitt. Hun var ganske pen, skulle vi ha småpratet litt? Det er jo ikke sikkert hun hadde det så travelt som det som ut som, og jeg kan alltids ta en senere buss. Jeg snudde meg for å se hvordan hun så ut bakfra, og lot blikket gli fra beina og oppover: Nydelig. Akkurat i det blikket falt på hodet hennes snudde hun seg, og øyene våre møttes. Vi smilte til hverandre ett halvt sekund før jeg raskt snudde meg igjen - hun må ha skjønt hvorfor jeg snudde meg. Et øyeblikk lurte jeg på om dette var noe å være flau over - stirre på folk - men så kom jeg til å tenke på at hun hadde gjort akkurat det samme, så da måtte det vel være greit, og irritasjon ble den dominerende følelsen. Jeg skulle ha snakket med henne, skulle jeg ikke? Åpnet munnen og sagt noe, kan det være så vanskelig? Jeg ser vel neppe henne igjen, men nå vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre neste gang jeg havner i en slik situasjon.

3 kommentarer:

Visekorporal Rasch-Vikabø sa...

Hadde dette vært som på film, så hadde dere sikkert kollidert og så hadde dere tatt en kaffe og kommet i snakk etterpå. Hva hadde skjedd hvis du hadde prøvd å kysse henne mon tro..? Har en følelse av at det hadde blitt en ublid reaksjon (de fleste pleier vel ikke å kysse på fremmede), men man vet jo aldri... Er det slik at hvis man ikke prøver, så får man aldri vite det heller..? Du kunne jo snakket med henne forsåvidt..men hva sier man for å komme i snakk i en sånn situasjon..? Det er jo enda mer problematisk enn på toget..

Det er vel ganske naturlig å snu seg etter nydelige kvinner på gaten.. Er det ikke litt derfor de er vakre..? Du får ta det som en kompliment (er det en eller et..?) at hun også snudde seg.. ;-)

Mikaj Noduckson sa...

Jo, du har rett, det må være derfor de ser ut som de gjør. :)
Jeg sier et kompliment, men jeg vet jo ikke sikkert hvorfor hun snudde seg. Men, det beste er jo å gjøre som du foreslår.

Kanskje Visekorporalen har noen tanker om hvordan slike situasjoner skal takles?

Kandidat Weinberg sa...

Du merker vel stort sett ganske fort om en jente i det hele tatt har intensjon om returnere et smil. De som er så hovne at de ikke gjør det smiler man ikke til, resten kan man unne et smil.

Når det gjelder prating skal du vel være veldig god på smalltalk og litt heldig med samtalepartneren for å få slikt til å fungere. Nordmenn er generelt dårlige på smalltalk. Husker med fornøyelse innslaget i Typisk Norsk på NRK1: "Gislefoss tester smalltalk." Den traff spikeren på hodet.