torsdag 30. oktober 2008

Mit Pauken und Trompeten

Litt musikk kanskje. Ble "overrasket" over at noen jeg kjenner liker Coldaplay - trodde det ikke var klassisk nok for dem. Må si det ødela noe av image til han ene av dem. Kanskje alle liker det jeg liker? Nei, det hørtes ut som noe Dure kunne sagt.

Om ikke hun hadde kastet ned Madonna tidligere, så har hun i alle fall gjort det nå. Men kanskje ikke så greit for meg å synge dette refrenget? Har sunget om puppene mine før, så jeg tåler det vel.


De er tilbake og de er gode. Men dette er ikke den beste låten.


Enda flere er tilbake. Fengende. Topper de 90tallet? Vi får se...


Er det en mann eller kvinne som synger denne?


Så til sist - endelig noe bra?

lørdag 30. august 2008

Ta gjerne mannen når du spiller løkkefotball så lenge mannen og ballen er den samme

Jeg har fulgt debatten som oppstod etter BTs oppslag om Mons Ivar Mjelde på torsdag, og for meg virker svært mange av argumentene mot BT svært lite gjennomtenkte. La meg begynne med noe både Brann og andre har trukket frem, nemlig at utspillet kom på helt feil tidspunkt. Brann hadde tross alt spilt en god kamp mot Marseille, så det var jo ingen grunn til at Mjelde skulle gå av. Jeg siterer Mjelde fra fredagens BT: ”Vi leverte ut fra forutsetningene en fantastiskprestasjon mot Marseille”, og ”De som er tett på Brann vet at jeg kan gå med hevet hode etter denne kampen.” Ja, det har jo Mjelde rett i, men det eneste som vises med slike utspill er enkeltes manglende evne til å se helheten. Det blir feil å bruke en godt prestasjon (men ikke resultat) for å dekke over en elendig sesong.
BT ville jo ikke at Mjelde skulle gå av utelukkende pga Marseille-kampen. Så langt i år ligger Brann på 9. plass i serien kun 5 poeng foran 12. plassen, som normalt tilsvarer kvalikplassen. I cupen ble det tap i 4. runde mot Molde med hele 8 – 0. Kall meg kravstor, men jeg synes dette er en total fiasko. Man må ha høyere forventninger enn dette. For ethvert fotballag er det ligaen som er det desidert viktigste, men gode resultater internasjonalt kan veie opp for dårlige prestasjoner i serien. Brann hadde denne muligheten gjennom Champions League. En plass i gruppespillet i verdens beste klubbturnering, ville vært så stort både sportslig og økonomisk at det ville veid opp for de dårlige resultatene i hjemlig serie og cup. Dessverre ble det tap mot Marseille og dermed forsvant denne muligheten. En eventuell plass i UEFA-cupens gruppespill vil riktignok være bra, men det hjelper ikke med et lite plaster på en stor flenge over brystet. Slik jeg tolker Tore Strand, er det nettopp dette han mener. Sesongen ellers er en fiasko, og når Brann ikke klarte å kvalifisere seg til Mesterligaen er det ingenting igjen som kan redde sesongen. Tidspunktet for å be Mjelde gå av burde således passe utmerket.

Et annet moment som trekkes frem er at det var dårlig gjort å gå til angrep på Mjelde personlig. Hva menes med dette da? På lørdag kom leserombudet med kritikk av BT og mente det var et personangreputen å konkret peke på hva som er galt. Jeg leste Strands kommentar om igjen og kunne ikke se at han går til et personangrep mot Mjelde. Strand kritiserer treneren Mjelde som ikke har levert resultater i år, om han bruker førstesiden hele førstesiden eller ikke er da irrelevant. Det er rett som mange sier at Mjelde ene og alene ikke er ansvarlig for Branns resultater: Opdal har gjentatte ganger tabbet seg ut, Solli, Bakke og Fakiri spiller langt under det nivået man forventer, det ser ikke ut som om Demba vet at fotball handler om å score mål, osv. Når nærmest alle spillerne svikter i samme sesong så er det kollektivet som er problemet, og hvem er ansvarlig for kollektivet? Jo trener Mons Ivar Mjelde. Når det går dårlig over tid, dvs fra Everton kampene i vinter til pr dags dato, antyder det at det må endringer til. La meg referere til noe Ålesunds trener Sören Åkeby sa til TV2 sporten på fredag: ”Det er mye lettere å sparke en trener (ham selv) enn å sparke 25 spillere.” Den letteste og beste måten å gjennomføre endringer på er gjennom apparatet og opplegget rundt laget.
Brann prøvde å gjøre en slik endring ved å forfremme Aabrekk til ny assistenttrener. Dette kan sikkert være et grep som gir resultater, men avslørte også at Mjelde ikke lenger er 100% innstilt på å være trener i Brann. Å si at han ikke kan si opp fordi han har en familie å brødfø høres ikke akkurat tillitvekkende ut selv om det er blitt prøvd tonet ned i etterkant. Dette bringer meg også inn på noe annet som er trukket frem i debatten: Mjeldes familiesituasjon. Flere av innleggene fra debattanter har gått på at man må ta hensyn til Mjeldes barn og ikke komme med slike ”personangrep”, men man må da ha lov til å komme med saklig kritikk (Branns resultater og Mjelde som trener) av personer med unger? Det kan jo ikke være slik at bare man har unger så må pressen holde kjeft. Det er også interessant at en del trekker frem egenskaper ved Strand, som hans mange ”sleivspark” som Brann-spiller, som ikke går på hans evner og meninger som kommentator. Det er liten tvil om at dette er dobbelmoral – Strand får ikke komme med ”personangrep”, men andre får komme med usaklig kritikk av ham.

Jeg ser også at mange mener Strand ikke har rett/ ikke er i posisjon til å komme med slike utspill fordi han ikke er på Branns treninger. Hva er det de gjør på terningene som er så ”bra” at de ikke klarer å vinne kamper i serien? Det spiller ingen rolle om man har verdens beste treninger så lenge man ikke vinner en eneste kamp, så jeg skjønner ikke helt hvorfor Strand skal forandre standpunkt gjennom å se på treningene.

Til sist må jeg si at jeg er redd Mjelde får så stor støtte fordi han er en ”likandes” kar og en ”hedersmann”. I fotballens verden er det resultatene som teller, og det er ting som tyder på at Mjelde ikke lenger klarer å levere. Mjelde sier at Brann ikke kan gå tilbake til å skifte trenere hver gang det går dårlig i korte perioder, noe de fleste støtter, men han har vært Branns hovedtrener i snart 6 år, og det kan kanskje være på tide å prøve noe nytt. Husk at kontinuitet i seg selv ikke gire gode fotballprestasjoner.

Jeg må også få sende en takk til Thorstein Helstad, som med sine mål fortsatt er toppscorer i Tippeligaen, og som har sørget for at Brann har en betryggende luke til nedrykksstriden.

torsdag 3. juli 2008

Ukas Nøtt

Jeg skulle rydde og kaste en del gamle kladdebøker fra ungdomsskolen, da jeg kom over ""Ukas Nøtt nr 2" fra 9.klasse. Dette løser jeg på 30sek tenkte jeg, men det stemte ikke. Oppgaven var som følger

Helge drar for å stå slalom en dag i vinterferien. Han synes heisen går altfor sakte, bare 5km/t. Han ønsker å kjøre så fort ned igjen at gjennomsnittsfarten på opptur og nedtur blir 10km/t. Hvor fort må Helge kjøre ned?

Ja, løser du denne?

Det første jeg tenkte var at jeg ikke måtte gjøre den tabben å tenke 5+15 delt på 2 = 10. Så jeg dro frem en formel. v=s/t. Da er t=s/v. La oss si det er 1km hver vei. Da vil han totalt bruke 2/10=0,2t. Jeg kjenner farten han brukte opp, så da kan jeg finne hvor lang tid han brukte opp, og dermed tid og fart ned. Men så kom problemet. Tiden ned ble t=s/v=1/5=0,2t Han bruker altså opp all tiden oppover, har har ingenting igjen til å komme seg ned. Skjønte ingenting og prøvde en lignende tilnærming
v=s/t=2/(0,2t+X) der X er tiden ned. Dette Gav og 0. Fremgangsmåten virker helt logisk, gjør den ikke?

Etter 10 min måtte jeg krype til korset, og fant en formel på nettet for gjennomsnittsfarten når man går halve distansen i en hastighet, og resten i en annen. Fortvilet så jeg 5 sek senere at også denne ikke gav mening, det var 0 på ene siden av likhetstegnet. Da jeg så litt nærmere, la jeg merke til at den faktisk gav et svar som ikke var 0, men noe ganske annet. Jeg stoppet opp med
1/x = 0. Det må jo bety at x går mot uendelig. Da jeg så nærmere på selve formelen, så jeg det samme. Er farten 5km første halvdel, må farten gå mot uendelig for at gjennomsnittsfarten skal bli 10.
Dette forklarte jo også hvorfor jeg fikk tid lik 0. Går farten mot uendelig, går tiden mot 0. Et overrsakende resultat? Det er altså umulig å doble gjennomsnittsfarten hvis man også kun dobler distansen. Overraskende? Når jeg ser på formelen v=s/t ser jeg det jo også. Dobler man s, må t holdes konstant for at v skal dobles.
Forventes det at 9. klassinger skal komme frem til slikt? Spesielt når det kommer fra en mattetime, uten en direkte tilknytning til v=s/t formelen. Uansett er det vel slikt alle 9.klassinger burde kunne, Norge er jo ikke akkurat den smarteste i klassen.

mandag 23. juni 2008

Offsideregel i offside

Men hva er så denne regelen alle de såkalte og/eller selverklærte ekspertene snakker om? Jo, slik jeg har forstått den, går den ut på at alle spillerne kan forlate og komme inn igjen på banen uten dommerens tillatelse når de selv skulle ønske det, så lenge ballen er i spill gjennom hele perioden fra spilleren forlater banen til han kommer utpå igjen. Dette betyr at hvis en spiller, som Christian Panucci, blir skadet og ender opp utenfor banen, så vil han teoretisk sett være delaktig i spillet helt frem til neste gang ballen er død. Her finnes det et unntak som sier at dersom skaden antas å være alvorlig, skal dommeren straks stoppe spillet og eventuelt tilkalle medisinsk personell. Dommeren anså helt korrekt Panuccis skade for å ikke være alvorlig, og lot derfor spillet fortsette. Som et resultat av dette var ikke Italias offsidelinje ved de bakerste italienske forsvarerne ved femmeteren, den var ca 4 meter lenger bak ved keeper Buffon (nest bakerste italienske spiller). I og med at van Nistelrooy var inne i femmeteren da ballen ble spilt, var han altså noen meter onside, og dommeren gjorde teoretisk rett. Men er det som er teoretisk riktig alltid det riktige? Gjennom den lille erfaringen med rettslære jeg har, er det en ting jeg har lært: hensynet bak en lovbestemmelse er alfa og omega. Grunnen er naturlig nok at man ikke lager en masse regler bare for å ha en masse regler, en lager regler fordi det er ting man vil hindre eller oppmuntre til; man vil altså oppnå noe ved å lage regelen. Uten at jeg har noen kjennskap til hva hensynet her er, kan man lett tenke seg til hva det må være. Det hender både titt og ofte at spillere havner utenfor banen, for eksempel kan man bli dyttet ut av banen i en løpsduell eller man kan havne utenfor banen etter en sklitakling. I slike tilfeller ville det vært unødig tungvindt og en belastning for spillet om spillerne automatisk ble regnet for å ikke være med i spillet og trengte dommerens tillatelse for å kunne komme inn på banen igjen. Hensynet bak regelen virker dermed å være fornuftig – regelen har en praktisk funksjon som generelt er en fordel for spillet. Problemet i denne situasjonen er at Panucci fikk en av den type smeller man ser i hver eneste fotballkamp. Han ble ikke alvorlig skadet, men han får seg en skikkelig trøkk og det er naturlig at han da blir liggende et lite øyeblikk, akkurat lenge nok til at Nederland kunne score. Er det slike situasjoner regelen er laget for? Nei. Regelen er laget for å gjøre det lettere å oppholde seg utenfor banen i et kort tidsrom, ikke for å straffe skadde spillere. Nå kan man jo si at det må være noe som forhindrer at spillere med vilje kan gå ut av banen for å ikke oppheve en offside, men det er det også. Imidlertid er dette en helt annen regel, som sier at dersom en spiller med vilje forlater banen med den hensikt å ikke oppheve en offside, skal spilleren likevel regnes med i spillet, og han skal dessuten ha gult kort. Den regelen dommeren benyttet her, har altså ikke noe å gjøre med situasjoner der man med vilje forlater banen.

Men for å komme tilbake til poenget. Er det rimelig å regne en spiller som ligger skadet bak mål for å være med i spillet? Angrepsspillere som er i offside, men som ikke er med i spillet fører jo ikke til offsideavblåsninger, så hvorfor skal en forsvarsspiller som ligger bak målet telles med når man finner offsidelinjen? Dette må jo bety at en spiller som ligger bak mål er mer delaktig enn en angrepsspiller som er ute på banen bare noen meter fra en offesidesituasjon. Forstå det den som kan, men jeg kan ikke på noen måte se at Panuccis hendelse samsvarer med hensynet bak regelen, nemlig å lette forlating og entring av banen. Det må være mulig å bruke en viss form for skjønn, spesielt i fotballdømming, som generelt er svært skjønnsbasert. I 100m sprint har man maskiner som registrer tyvstart og automatisk tidstagning, dette er objektivt. I fotball kan samme dommer gi gult kort på en forseelse og i neste kamp kun gi frispark, avhengig av hvor han har lagt den berømte listen, et frispark er ikke nødvendigvis et frispark men fordel, osv. Et annet eksempel er at det er en allmenn oppfattelse at dersom man har ett gult kort i en kamp, skal det mer til for å få kort nummer to, enn for en som ikke har gult fra før, fordi ett rødt kort oppfattes som en særdeles streng straff. Jeg kan aldri tenke meg at dette står i regelboken, men det er sånn den praktiseres: etter skjønn. Pannucci havnet bak målet ikke av egen fri vilje, men av tilfeldigheter, og han ble skadet og derfor liggende der en liten stund. Hvordan dommerteamet og alle Norges svært så kunnskapsrike og totaltallvitende fotballeksperter og –journalister, har klart å stikke dette under en stol er en større gåte for meg enn hva som kom først av hønen og egget.
De eneste jeg så som stilte spørsmål ved regelen var to gjester hos svensk TV4. Et moment de trakk frem var at de italienske spillerne gjorde som de har gjort gjennom hele sin fotballkarriere helt fra småguttedagene. De forholdt seg til spillerne som var på banen og satt linjen etter det. Den italienske forsvareren gjorde som han har gjort tusenvis av ganger tidligere, han rykket ut for å sette van Niestelrooy i offside. De er på banen for å spille, ikke for å konstant følge med på hvem som er på og utenfor banen.
Dersom man skal praktisere denne regelen, hvorfor gjelder den da ikke også for de nevnte angrepsspillere? Dersom en angrepsspiller havnet utenfor banen med skade burde jo han og blitt regnet med i spillet, og det skulle vært offside hver eneste gang ballen ble spilt forbi offsidelinjen. Slik er det heldigvis ikke, og argumentet er at han ikke er med i spillet. Jeg kan ikke se en eneste god grunn, og heller ikke en gang en grunn dårligere enn Øvrebøs avgjørelse på Tonis scoring i Italias neste kamp, til at dette ikke også skal gjelde for forsvarsspillere. Forsvarere som ikke er med i spillet bør ikke telle når man skal beregne hvor offsidelinjen går. Med ”ikke med i spillet” tenker jeg her på spillere som har havnet utenfor banen uten den hensikt å ikke oppheve en offside. Dette inkluderer både skadde spillere, spillere som har havnet utenfor som følge av en sklitakling o.l., spillere som bytter sko osv.
En del vil sikkert bruke som et argument mot å innføre en slik regel at man da også må la være å regne med skadde spillere som ligger på banen i offsidelinjen. Slik jeg ser det er dette to ulike situasjoner. Det er tross alt selve banen som er det området kampen foregår på, og om man ligger på den er man fortsatt til en viss grad med i spillet. Slike situasjoner fanges imidlertid opp av fair play regelen, som selv om den praktiseres svært ulikt av forskjellige lag, bør være velegnet til å plukke opp slike situasjoner. Se for eksempel på Paolo Di Canio http://www.youtube.com/watch?v=9NQ1GFGSYKY eller Ajax http://www.youtube.com/watch?v=ALn7zNL_6nY .

Endre den regelen nå. En regel som virker urimelig er som oftest det.

søndag 15. juni 2008

Sembe smart av Semb!

Lenge siden sist nå. Jeg har tydeligvis vært svært opptatt, men nå har jeg skrevet ett innlegg som ble altfor langt (et velkjent problem), og jeg har derfor delt det opp litt.

Det hender fra tid til annen at offsideavgjørelser blir heftig diskuterte – angriperen var klart offside, men dommeren så lot det passere, eller spilleren var opplagt på rett side og dommeren blåste likevel. Tidlig i uken oppstod det en slik klassisk situasjon i EM-kampen mellom Nederland og Italia. van Nistelrooy stod klart mellom de bakerste italienske forsvarerne og keeper Buffon da han satte inn Nederlands første mål. For de fleste var offsiden soleklar, men dommeren godkjente målet. 5-10 minutter senere kommer TV2-kommentator Nils Johan Semb plutselig på at det lå en italiensk spiller bak målet, og utbryter at dommeren dermed gjorde rett. Hva Semb holdt på med kan man spekulere mye i, men når til og med svaksynte meg uten briller fikk med meg at det lå en spiller bak målet da situasjonen oppstod, kan man lure på hvorfor Semb drar frem dette så lenge senere. Jeg antar noen hvisket det ham i øret, slik at han kunne briljere med det i direktesending og senere fortelle hva han kunne til, i følge ham selv, alle de andre kommentatorene i pausen. Det får meg til å tenke på en liten unge som har lært noe av foreldrene og løper rundt for å vise hvor flink han er. ”Se på meg! Seg på meg, SÅ flink er jeg!!!!!!!!!!!!!”

Senere på kvelden bruker TV2 mye tid på å skryte av dommeren og understreke hvor fantastisk flinke de selv er som kunne denne regelen, og snart følger resten av norsk presse etter. Alle som en konstaterer at avgjørelsen til dommeren om ikke å dømme offside var rett, korrekt, meget god, modig osv. Dette høres i og for seg greit ut, avgjørelsen er jo teoretisk 100% ”korrekt”, men jeg synes det er skremmende at ingen setter spørsmål ved om det som er teoretisk rett, også er det rette i praksis. Så vidt jeg har kunnet se og høre, har verken TV2, VG, Dagbladet eller BT stilt seg dette spørsmålet, noe som er svært overraskende, tatt i betraktning av at dette nok er en regel knapt noen kjente til på forhånd, og som i seg selv er helt horribel. De italienske spillerne protesterte voldsomt, og kunne dermed ikke ha kjent til regelen; dersom de hadde kjent den, ville de jo skjønt at det ikke var noe de kunne protestere på. Ingen av de fotballsupporterne jeg har snakket med hadde hørt om regelen, og når jeg så ser på TV dagen etter at Tippeligadommmer Brage Sandmoen måtte gå i regelboken for å sjekke om den svenske dommeren hadde rett, kan man definitivt konstatere at denne regelen var totalt ukjent for praktisk talt alle. Da blir det naturlig å spørre seg om man i det hele tatt bør håndheve regelen. Kan man gi billister bøter for å ha kjørt for fort på norske veier dersom ingen billister (les: spillere), og kun et fåtall av politimennene (dommerne) har hørt om regelen? Sett at ingen ser noe galt i å kjøre fort og ingen, bortsett fra de nevnte få, vet hva som er grensen, er det da rimelig at man blir kastet i fengsel og fratatt bilen og sertifikatet? Nå ser jeg selvfølgelig at det å kjøre fort kan få svært alvorlige konsekvenser for live og helse, noe slike offsideavgjørelser i alle fall ikke direkte kan føre til, men jeg håper dere ser poenget.

Hvorfor ser ingen norske medier dette? Alle kan da ikke være like dumme som en Busk av typen G. W.?

torsdag 31. januar 2008

Se hva som skjer, det du snakker om i morgen!

Tenkte jeg skulle komme med noen korte, og til dels sære, TV-anbefalinger for alle som ikke bruker hele dagen på å gå langrenn i nysnøen.

Peep Show, en britisk komiserie.
En serie der hovedpersonen ikke vet hva han skal gjøre når han nærmer seg en kvinne. Et av hans sjekketriks er å på en sensuell måte fortelle om om kampene ved Stalingrad, og når han endelig har klart å be ut hans store kjærlighet, tar han henne med i en begravelse. Et slikt naturtalent innen sjekkekunsten skal du lete lenge etter. Dessuten lager seriens andre hovedperson (sammen med Super Hans) musikk du aldri har hørt maken til. Det eneste negative er kameraføringen, som spesielt i de første episodene blir for vinglete, men samtidig er dette noe av det som gir serien egenart. Går på NRK3 tirsdag i 23-tiden.

The IT Crowd - britisk sitcom. Handler om It-avdelingen i Reynholm Industries. Noe varierende kvalitet, men er på sitt beste fantastisk. Når noen kontakter IT-avdelingen blir de alltid møtt med svaret "Have you tried turning it off and on again?" TV2 sebra onsdag i 8-tiden.

Green Wing- enda en britisk komedie - handler om personalet på et sykehus. Har ikke fått sett så mye på denne enda, men sykere mennesker skal man lete lenge etter. Og da snakker jeg ikke om pasientene.

Til sist må jeg nok en gang nevne Heroes, som ikke trenger nærmere beskrivelse.