Påstand om kristne

Ja, nå lurer du sikkert på hva jeg vil hevde. Kanskje at kristne er konservative homohatende israelelskere som tror på noe som meget mulig ikke finnes?

I så fall tar du feil. Dessverre. Det kunne blitt en artig debatt.

Jeg har nå blitt såpåss gammel, til tross for at jeg har vært 20 år noen år, at noen jeg kjenner/kjente og som er på min alder har giftet seg. Noen har til og med vært gift noen år allerede. Og hva har disse felles? Riktig, de er kristne. I det legger jeg at de går jevnlig i kirken og aktivt uttrykker at de er kristne.

Om det skyldes at kristne mer aktivt leter etter en livspartner i ung alder, at de er mer naive/mer fornuftige (de innser at de aldri vil finne "den rette", så da kan en like godt få det unnagjort), at de har fått et kall fra Gud om å starte å formere seg så tidlig og så mye som mulig for å møte Guds ekspansjonsplaner, eller om det skyldes forbud mot sex før ekteskapet som gjør at de bokstavlig talt hopper på (fra begge sider) den første som sier seg villig til å tilbringe livet sammen med dem til "døden" (les skilsmissen) skiller dem ad. Vet folk hva de egentlig ser etter i en partner i så ung alder, og har man utviklet seg nok som person til at man vet det vil holde?

Hva med samboerskap? Dette hopper de kristne elegant bukk over slik at de kan gjøre andre ting med bukken i steden for. Det er vel kanskje synd bare det å leve sammen uten å være gift.

Til tross for at jeg ikke har et enormt datasett er jeg sikker på at denne uttalelsen er rett - aktive kristne gifter seg mye tidligere og tar på seg mye større forpliktelser ift sin partner i ung alder enn jevnaldrende ikke-aktive-kristne/ikke-kristen. Noen som vet hvorfor de føler denne trangen?