onsdag 23. desember 2009

En julefortelling

På denne tiden av året inviterer min gode venn KA meg og Dure på julemiddag. Vi besøker en hyggelig og liten lokal restaurant som spesialiserer seg på julemat. Der pleier vi å spise en juletallerken med pinnekjøtt, ribbe, medisterkake og julepølse. Det er godt, men porsjonene er ikke så altfor store. Dure pleier å si at han blir 80% mett, noe han synes er OK, men han kunne gjerne tenkt seg litt mer.

Da vi ble servert sist gang var noe annerledes. Jeg klarte ikke sette fingeren på det med en gang, men etter en liten stund roper Dure forskrekket: DET ER KUN PINNEKJØTT OG RIBBE HER!
Jeg stirret sjokkert ned på tallerkenen og konstaterte at han hadde rett. Der lå det ribbe, pinnekjøtt og særdeles mye tilbehør bestående av potet og et fargerikt utvalg kål. Ingen medisterkake og ingen julepølse. Skandale. En juletallerken skal være en sittende buffet av alle julens retter. Kombinert med en fiskeforrett utgjør den en kompletterende og smaksutfyllende kombinasjon ispedd en palett av tradisjoner.

Dette fikk selvfølgelig Dure til å tenne på alle pluggene. Kmick er kjent som et land med et stort utvalg julemat, og Dure var ikke fornøyd med å bli avspist med to typer hovedrett. Engasjert begynte han å fortelle om den gangen medisterkaken ved en feil ble utelatt fra en viktig produksjon. Det hele kulminerte med at rasende medisterkyr gikk til streik og gjorde opprør i gatene. Siden dette er alle som serverer julemat i Kmick lovpålagte å tilby et svært bredt spektrum av retter.

Noe som ikke hjalp oss. Etter å ha fortalt oss historien kalte han bort hovmesteren, men det gjorde oss bare enda mer sjokkerte. Den svære øst-europeiske bamsen var byttet ut med en tynn nordmann. Holder man ikke på tradisjonene i dette landet? Dure langet ut om medisterkyrne enda en gang, og sa dessuten til hovmesteren at han måtte legge på seg litt, men merkelig nok var det ingenting hovmesteren kunne gjøre for å løse problemet med de manglende medisterkakene, julepølsene og kiloene.

Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe. De hadde lesset på så mye av tilbehøret at Dure etterpå rapporterte at han var over 90% mett. Akkurat passe med andre ord.

God jul!

onsdag 29. juli 2009

Tour-evaluering

Vi traff ikke så altfor dårlig, med 3 treff. Contador som vinner var opplagt, men Vande Velde og Kreuziger på 8. og 9. vitner om vår ekspertise.
Det er også verdt å merke seg at de vi ikke traff på stort sett var totalfiaskoer. Menchov, Evans, Kirchen, Monfort, Rogers, Moncoutie og til dels Sastre. Dessuten brøt Gesink og Leipheimer, mens Rogers ble skadet og fullførte. Når det gjelder utfordererne brøt både Arroyo, Efimkin og Sio.
Tar vi vekk totalfiaskoene ble listen slik
Contador
Sastre
A. Schleck
F Schlek
Vande Velde
Kreuziger
Armstrong
Nibali
Astarloza
Gerdemann
Klöden
Dvs vi hadde 10 av topp 20 rytterne plassert. Regner vi inn Gesink, Leipheimer og Rogers, hadde vi 13 av 20 (Eller 10 av 17). Ikke så verst det.

lørdag 4. juli 2009

Topp 10 i Tour de France

Jeg, delvis påvirket av den durabelige Dure, har satt sammen et forslag til hvorden topp 23 i Touren vil ende.

  1. Alberto Contador. Verdens beste etapperytter de siste årene, lærte forhåpentlig mye av sprekken i Partis-Nice i år og er enda sterkere.
  2. Denis Menchov. Vant Giroen uten ha lagt inn en formtopp. De eneste usikkerhetsmomentene er om han brukte for mye krefter i Giroen, men han har god erfaring med å bruke GT som oppvarming til andre GT, og det at han har for vane å havne på feil side av splitt i feltet på flate etapper.
  3. Carlos Sastre. Så lenge ut som en død okse i år, men imponerte stort i siste delen av Giroen. Nå er han i enda bedre form. Har lært seg å angripe.
  4. Cadel Evans. Det er lite tempo i år, og det er heller ikke sikkert han vil klare å slå Alberto og Denis på tempo. I fjellene er han ikke sterk nok.
  5. Andy Schleck. Utrolig klatrer. Elendig på tempo. Er enda for ung.
  6. Kim Kirchen. God på tempo, god oppover, solide hjelpere i Rogers og Monfort. Forutsatt at han ikke sløser bort krefter som spurtopptrekker, slik han gjorde i fjor.
  7. Fränk Schleck. Må hjelpe Andy, ellers kunne han slått Kirchen.
  8. Christian Vande Velde. Sikker topp 10 mann. Hadde vært aktuell til høyere plassering om det ikke hadde vært for skaden i Giroen.
  9. Roman Kreuziger. Har vært svært god i korte etapperitt siden i fjor. Vi tror han tar steget opp i år.
  10. Lance Armstrong. Eneste grunnen til at han ender høyere enn Levi er at Levi må jobbe for laget, mens Lance er for stor for laget. Hadde havnet lengre nede uten all oppbackingen laget vil gi ham.
  11. Maxime Monfort
  12. Michael Rogers
  13. Levi Leipheimer. Må sykle for laget.
  14. Vincenzo Nibali
  15. Mikel Astarloza
  16. Vladimir Karpets
  17. Linus Gerdeman. Endelig tilbake i Touren.
  18. Davide Moncoutie. Lange dager i brudd gir god plassering.
  19. Robert Gesink. Fremtidig topp 10 mann, men langt igjen.
  20. Andreas Klöden. Den første av de 4 store som må ofre seg for laget.

Utfordrere: David Arroyo, Marzio Bruseghin, Christophe Moreau, Oscar Pereiro Sio, Vladimir Efimkin.

Davide Moncoutie tar klatretrøyen og Mark Cavendish poengtrøyen. Beste lag blir Astana foran Columbia.

søndag 28. juni 2009

Tomt

For noen dager siden døde han jeg tidligere ville kalt den nest største (etter Sir Paul) nålevende musikkartisten: Michael Jackson. Det har skapt en medieoppmerksomhet jeg ikke kan huske maken til siden Prinsesse Diana døde for snart 12 år siden. Jeg er sikker på at det knapt var en eneste nettavis som ikke hadde dette som toppsak, og nyhetskanalene BBC World, CNN, Sky News og TV2 Nyhetskanalen hadde bortgangen som gjennomgangstema.
Men hva gjorde musikkanalene?

MTV startet et Jackson-maraton bare timer etter at han var erklært død, og sendte Michael Jackson relatert materiale i 12,5 timer, kun avbrutt av ett av de på forhånd bestemte programmene i 1 time. De fulgte opp med flere timer på fredag og lørdag, og vil også sende 1 time i dag.
VH1 Europa sendte flere timer på fredag og droppet Queen weekend til fordel for MJ weekend. Det ser dessuten ut som om de fyller hver ledige programspot med hans musikk.

Men hva gjorde man i Norge?
MTV Norge sendte ikke et eneste MJ program på lørdag, og vil heller ikke gjøre det i dag. (Gitt at sendeplanen deres på nettet er oppdatert). Jeg tror heller ikke de sendte noe på fredag, jeg så i alle fall ingenting. Det er godt mulig de har spilt enkeltsanger i tomrom i planen, men det er ikke allverdens å skryte av. Hva sendte de da? Rundt 15 strake episoder av Run's House, en serie om den gamle rapperen Run DMC. Både lørdag og søndag. Er ikke dette hårreisende? De vurderer 15 slike episoder som bedre enn 14 episoder og 20 min til MJ.
Og The Voice - de gjorde ikke noe de heller.

Greit nok at MTV ikke lenger fortjener å ha en M i navnet sitt, de har i flere år vært en underholdnings- og ikke musikkanal, og man kan derfor kanskje ikke forvente så mye av dem, men deres amerikanske søster klarte å levere varene.
The Voice markerer tydlig at de er en kanal for de som er født på 90-tallet og kun hører på myk hip hop og rnb.
Begge kanalene bør skamme seg, maken til respektløshet skal man lete lenge etter. Det er ikke akkurat Idol Kjartan som er død, så man burde endret sendeskjemaet både fredag, lørdag og søndag.

Selv er jeg gammel nok til å ha fulgt musikken hans "live" siden slutten av Dangerous, dessverre omtrent da nedturen begynte. Albumrekken Off the Wall til Dangerous er det ingen artister etter 1979 som kan konkurrere med, og om man velger å ikke hylle en slik artist, fortjener man ikke å kalle seg musikkanal.


Lykke til MJ, vil vil aldri glemme deg.

søndag 19. april 2009

Sumsum

Et lite biprosjekt av meg mon tro?

Her, kanskje?

mandag 16. februar 2009

Debatteknikk

Kan man i en muntlig diskusjon om hijab referere til

"Han derre pakistanske AP-politikeren"?

Og blir saken annerleds om man tilfeldigvis klør seg i hodet samtidig?

tirsdag 13. januar 2009

Påstand om kristne

Ja, nå lurer du sikkert på hva jeg vil hevde. Kanskje at kristne er konservative homohatende israelelskere som tror på noe som meget mulig ikke finnes?

I så fall tar du feil. Dessverre. Det kunne blitt en artig debatt.

Jeg har nå blitt såpåss gammel, til tross for at jeg har vært 20 år noen år, at noen jeg kjenner/kjente og som er på min alder har giftet seg. Noen har til og med vært gift noen år allerede. Og hva har disse felles? Riktig, de er kristne. I det legger jeg at de går jevnlig i kirken og aktivt uttrykker at de er kristne.

Om det skyldes at kristne mer aktivt leter etter en livspartner i ung alder, at de er mer naive/mer fornuftige (de innser at de aldri vil finne "den rette", så da kan en like godt få det unnagjort), at de har fått et kall fra Gud om å starte å formere seg så tidlig og så mye som mulig for å møte Guds ekspansjonsplaner, eller om det skyldes forbud mot sex før ekteskapet som gjør at de bokstavlig talt hopper på (fra begge sider) den første som sier seg villig til å tilbringe livet sammen med dem til "døden" (les skilsmissen) skiller dem ad. Vet folk hva de egentlig ser etter i en partner i så ung alder, og har man utviklet seg nok som person til at man vet det vil holde?

Hva med samboerskap? Dette hopper de kristne elegant bukk over slik at de kan gjøre andre ting med bukken i steden for. Det er vel kanskje synd bare det å leve sammen uten å være gift.

Til tross for at jeg ikke har et enormt datasett er jeg sikker på at denne uttalelsen er rett - aktive kristne gifter seg mye tidligere og tar på seg mye større forpliktelser ift sin partner i ung alder enn jevnaldrende ikke-aktive-kristne/ikke-kristen. Noen som vet hvorfor de føler denne trangen?